Hver Påske blir vi gjort oppmerksom på fjellvettreglene. Ikke alle er klar over at der er noen tilsvarende sjøvettregler. I 2014 er der utarbeidet et eget nettsted, varsom.no som har som formål å samle varslingen av naturfarer på et sted. De som har vært ute mer enn en vinter husker sikkert ulykkespåsken 1967 da to døde som følge av skred og 14 andre omkom av utmattelse og kulde i kamp med vinden. Hadde fjellvettreglene vært fulgt, kunne sikkert liv vært spart. Hadde man hatt et nettsted som varsom.no tilgjengelig på en mobiltelefon med dekning, kunne helt sikkert liv vært reddet. En mobiltelefon med de riktige hjelpe appene kunne også reddet liv. Vi lever i den digitale tidsalder hvor vi snart har all tilgjengelig informasjon på mobiltelefonen, nettbrettet eller på nettet. Skal du på tur i et rasfarling område, kan det være lurt å studere NVEs Skredatlas grundig. NVE gir også en oversikt over flom og skredfarer og deres kartkatalog som er under utvikling kan blir et uhyre viktig hjelpemiddel for den som vil ferdes i naturen.
Kartverket har det meste du bør vite om kart, kompass og navigasjon, mens Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har opplysninger om geofarer etc. Spesielt bør man være oppmerksom på følgende sider fra Kartverkts nettportal:
Dersom du er i Moss i Østfold, har vi nederst på denne siden foreslått to turer:
Turforslag i Moss: Vansjøstien og Årvoldtangen rundt
Begge turer går i historiske omgivelser, den første i fotsporene til Edvard Munch som bodde på Jeløya i 3 år og den andre, Helleren, en steinalderboplass fra siste halvdel av yngre steinalder. Helleren er den eneste steinalderboplassen som er funnet på fastlandssiden i Moss. Les mer om dette på Kulturminnekartet.
Sommeren 2014 har kartverket etterlyst flere tur og friluftsruter i Norge.
Det er tusenvis av merkede tur- og friluftsruter i Norge i dag, men mange av dem finnes ikke på noe kart. Nå skal Kartverket bygge opp en nasjonal database for slike ruter.
Databasen, som skal bygges opp i samarbeid med Miljødirektoratet, vil bli gjort fritt tilgjengelig i et standardisert format for alle som lager for eksempel papirkart, kartløsninger på nett, app-er eller andre digitale karttjenester.
Se også artiklen Nasjonal database for tur- og friluftsruter
Retten til å ferdes i naturen er en allemanssrett
Alle har lov til å ferdes og oppholde seg i utmarka i Norge. Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår kulturarv. Den gir deg rett til å bruke utmarka, uavhengig av hvem som er grunneier. Miljødirektoratet har det overordnede ansvaret for allemannsretten.
regulert av friluftsloven og friluftsforskrifen som enda ikke trådt i kraft. Formålet med friluftsloven erå verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.
Som det fremgår av paragraf 1 a, 2 og 3 går der et viktig skille mellom innmark og utmark. Videre heter det i paragraf 1. aSom innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark.
hvor jeg har uthevet det som ofte går under betegnelsen sekkebestemmelsen. Sekkebestemmelsen har vært drøftet inngående i flere høyesterettsavgjørelser.Furumoa-dommen - HR-1998-34-A - Rt-1998-1164
Hvaler-dommen - HR-2005-989-A - Rt-2005-805
Yxney-dommen - HR-2007-238-A - Rt-2007-102
Kongsbakke-dommen - HR-2008-981-A - Rt-2008-803
HR-2012-1183-A - Rt-2012-882
Flere andre paragrafer i friluftsloven er også drøftet inngående i de nevnte dommer.Man vil fort oppdage at en god del dreier seg om ferdselsretten i strandsonen. For de som har adgang til lovdata pro minner vi også om artiklen "Almenhetens ferdselsrett i strandsonen" av Frode innjord og Egil Jarlslett også publisert i Tidsskrift for eiendomsrett 2006 s 79 - 104. Denne artiklen er ikke helt oppdatert på de siste dommene, den foreslåtte forskriften og den senere tids samfunnsutvikling som stadig verner sterkere om almenhetens ferdselsrett. Godta ikke uten videre at noen jager deg bort fra strandsonen med ulike begrunnelser som at du forstyrrer privatlivets fred. Det kan være vedkommende som søker å jage deg bort som forstyrrer privatlivets fred om du beveger deg hensynsfult og varsomt. Gjerder som har stått i generasjoner har måttet rives, og andre innstallasjoner som er til hinder for almenhetens mobilitet i strandsonen har måttet fjernes. Er en brygge eller en hytte ulovlig oppført, skal vedkommende som prøver å jage deg bort være svært varsom. Man kan ikke uten videre bygge private innretninger og installasjoner som trenger ute almenheten, selv om det gir et mer privat inntrykk. Ulovlig oppførte brygger, moloer, hytter, anneks og hus kan kreves fjernet om de er oppført ulovlig og krenker din almene ferdselsrett. Allemannsretten er generelt sterker enn privatretten, men ikke enn næringsretten. Friluftsloven er i det vesentlige kodifisering av sedvane etablert i genersjoner der bønders næringsrett kolliderer med allemannsretten. Rettstilstanden og rettspraksis fremgår blant annet av lovene nenvt ovenfor og den er et bevegelig mål som endres i takt med samfunnsutviklingen. Det er dermed snarere en dynamisk enn en statisk tilstand.
Merk at i følge friluftsloven paragraf 14, kan en bruker etter tillatelse fra kommunen kreve en rimelig avgift for adgang til badestrand, teltplass eller opparbeidet friluftsområde. Selv om almenhetens ferdselsrett i strandsonen er særlig sterkt beskyttet i pressområder som indre Oslofjord, hadde Verdens Gang 14 juli 2014 en artikkel på side 18 og 19 under overskriften "Strandkos mot betaling" hvor Ulvøya Vel med loven i hånd krever 10 kroner for barn og 25 kroner for voksne for tilgang til en 300 m lang strand. Slik sett kan prismekanismen sette et effektivt gjerde for alenemødre, minstepensjonister og lavinntektsfamilier med mange barn. I tillegg er området sperret av med piggtrådgjerde, nattestengt og engangsgrillforbud på badestranden.
Dette er regulert i paragraf 3.a. Dersom du beveger deg til fots, er ferdsel på vei eller sti i innmark tillatt hele året hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller på annen måte er til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker.
fremgår av paragraf 6. På sjøen er ferdsel med båt fri for enhver, men det er generelt ikke fri fartsgrense overalt og det gjelder en promillegrense på 0.8 som man skal være varsom med å spekulere i. Ferdsel på islagt sjø er også fri for enhver. dsel med båt fri for enhver. Ferdsel på innsjøer og elver (åpent eller islagt vassdrag) er regulert i spesielle lover som vannressursloven og Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Det er spesielt viktig å merke seg at man skal være svært varsom med ferdsel i fuglefjell, på våtmarksområder, urskog, elver og innsjøer hvor sjeldne fugler hekker. Noen steder er det ferdeslsforbud i hekketiden.
Jeg bor i Moss nær Vansjø med en omkrets på 25 mil. Vansjø er kjent for sin rike bestand av svømme og vadefugler. I de grunne buktene ved sørspissen av Dillingøya er det et fuglereservat med stort artsutvalg av vade og svømmefugler. Dersom man kjøper kartet over Vansjø, vil man oppdage at flere områder på kartet er skravert med ferdselsforbud 15 april til 15 juli. På kartet er ferdselsreglene gitt mer eksplisitt i tekst. Det samme gjelder i militære områder som grenser til Vansjø hvor ilandstigning er forbudt og overtredelser er straffbart. Ferdsel med båt i Vansjø må ikke overstige 5 knop med unntak av særlige (på kartet oppmerkede områder) der maksimal hastighet er 20 knop.
Så det er best å kjøpe et kart om du er usikker på ferdselsreglene i et område. Noen ganger er dette merket med skilt, andre ganger ikke. Ferdes man med motorisert båt eller kjøretøy i slike områder, bør man helst kjøre så lydløst som motoren tillater det. Bråker motoren for mye er det best å la være å ferdes i området. Som hobbyornitolog vet jeg hvor lite som skal til for at enkelte sjeldne og sky fugler forlater redet. Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy samt parkering kan eier forby.
Dette er regulert av friluftslovens paragraf 7, 8 og 9. Merk at telt ikke må settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Som nevnt arbeides det med en forskrift der det kan være lovlig å telte så nær som 50 m fra bebodd hus eller hytte i strandsonen. Som det fremgår klart av Xxney-dommen som gjaldt utøvelse av almansretten på noen mindre holmer i Mefjorden utenfor Sandefjord så står almansretten mye sterker i strandsonen enn i utmark utenom strandsonen. Grunneier som hadde lagt ut ulike typer hindringer tapte på alle punkter og måtte finne seg i bading, fortøyning, overnatting og telting på noen holmer som var skilt fra fastlandet med et 35 m eller bredere sund. Hindringene måtte fjernes. Om slike hindringer ikke fjernes etter pålegg fra for eksempel kommunen kan det kreves dagbøter til de er fjernet. For øvrig fremgår det av friluftsloven paragraf 9 at i utmark gjelder at
Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe.
I innmark må plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende ikke tas uten eierens eller brukerens samtykke.
Friluftsloven kan kollidere med andre lover som for eksempel Plan- og bygningsloven. Vi har sett dette når det gjelder bading i Indre Osljfjord. Badegjester og beboere krangler på Tjuvholmen.
Et vanskelig spørsmål
Problemstillinger som dette dukker ofte opp når allemannsretten møter byen, sier Reusch til Aftenposten.
Grunnen er at Friluftsloven kom før Plan- og bygningsloven, og den er slettes ikke laget for tettbygde strøk.
Se også:Her nekter rikinger folk å bade
Badeforbudet blir tatt opp i bystyret
Marianne Reusch har skrevet en doktorgrad: Allemannsretten - friluftslivets rettsgrunnlag
Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.
For multer på multebærland i Nordland, Troms og Finnmark gjelder første ledd bare når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet.
Forvaltningsprinsippet som er beskrevet i paragraf 15 i Naturmangfoldloven er det svært viktig å merke seg for dem som høster sopp, planter og fanger fisk eller feller vilt.Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak med hjemmel i lov. Unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi skal unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.
Høsting og annet uttak av viltlevende planter og sopp er tillatt så langt det ikke truer overlevelsen av den aktuelle bestanden eller begrenses ved lov eller vedtak med hjemmel i lov.
Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6.
Det som i denne loven er bestemt om lakse- og innlandsfisk, gjelder også for ferskvannskreps.
Høsting og annen utnyttelse av marine organismer reguleres av lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar.
med stang lang kysten er som regel tillatt hele året i utmark
Allemannsrett Fritidsfiske i sjøen har lang tradisjon som en allemannsrett. Retten er ikke direkte lovregulert, men følger av uskreven sedvanerett. En rekke lov- og forskriftsbestemmelser setter begrensninger for fritidsfisket.
Spesielle regler gjelder fiske i og nær elvemunninger. Spesielle regler gjelder også fiske etter anadrome arter som laks, sjøørret og sjørøye i sjøen. jfr. også lakse- og innlandsfiskloven. Der er også en Høyesterettsdom som gjelder denne loven, HR-2004-2115-A - Rt-2004-1985.Saken gjaldt barn under 16 års rett til å fiske innlandsfisk med stang og håndsnøre i vassdrag, jf § 18 i lakse- og innlandsfiskloven. Høyesterett kom til at dette kan skje uten å utløse en plikt til erstatning overfor grunneierne etter Grunnloven § 105.
Merk spesielt paragraf 1
Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
i Naturmangfoldloven. Fisking i private vann og elver krever som regel grunneiers tillatelse og grunneier kan kreve at du innløser fiskekort. Det samme gjelder i statsalmenninger så sant ikke annet er bestmt. Dersom det kreves fiskekort for fiske i elv eller vann, er det en god regel å sette opp skilt. Ofte kan fiskekort løses på bensinstasjoner, kolonialbutikker eller campingplasser i nærheten. Før du stiller deg med ryggen til et skilt der det står at fiske skjer mot fiskekort, og grunneier eller oppsynsmann ber om gyldig fiskekort, er det lurt å ha sjekket på forhånd.Som småviltjeger vet jeg at for at du skal kunne jakte, må du i noen tilfeller ha bestått jegerprøven.
Alle førstegangsjegere skal ha gjennomført jegerprøvekurs og bestått jegerprøven. Som førstegangsjeger regnes den som vil utøve jakt uten å ha betalt jegeravgift (vilttrygdavgift) for en tidligere sesong. Personer som er født etter 31. mars 1970 må i alle tilfelle avlegge jegerprøve.
Følgende lover og forskrifter er aktuelle:Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven).
Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst
Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
Skal du jakte etter sjøfugl, må du holde deg til jakttiden for den aktuelle art og du kan ikke jakte med motorisert båt innenfor en sone av 2 km fra ytterste fastland, holme eller skjær. Spesielle regler gjelder for jakt i statsalmenninger. Generelt gjelder det at du må ha grunneiers tillatelse for såvel jakt på småvilt som storvilt. Du må løse jaktkort om stat, kommune eller privaperson krever det.
Ulovlig jakt rammes av straffeloven og kan ende med store bøter og fengsel. Les også artiklen Friluftsloven slik den burde vært (endret).Jeg var blåruss og fikk tilnavnet "Blue Sportsman" av de andre elevene. Det hevdes at man ikke husker noe fra toårsalderen, men jeg mener å huske at jeg lå i barnavogna og sov ute. Min mor fortalte med at jeg sovnet som en stein ute. Jeg husker også at jeg som 5 - 6 åring lå og sov ute i blomsternga. Så ute og firluftsliv fikk jeg på sett og vis inn med morsmelka. Verdenparken på Furuset, nesten midt i Oslo, har Norges første parkouranlegg. Parkour er en bevegelsesidrett der man skal kunne komme seg fra A til B på den mest effektive måten.
Er du mørkredd? Ja jeg kan være mørkredd i enkelte områder av storbyer, men sjelden i naturen. Jeg har snakket med ungdeommer om dette? Er du redd for å gå gjennom en mørk skog om natten? Ja sier de fleste. Hvor mye skvetter du til om en fugl skremmes opp? Hva om du skremmer en hjort, et rådyr eller en elg? Hva om du hører en hubro?
Jeg har sjelden eller aldri vært redd ute i skogen. Dersom du er redd for å gå ute i en øde skog eller i ødemarken om natten, bør du kanskeje smake på det kortreiste friluftslivet. Kom deg opp av sofaen, bli med ut og kjenn på luktene som møter deg i de ulike årstidene, natt som kveld og dag. Er du mørkredd i skogen eller ute i naturen, ta det som en utfordring å overvinne denne redselen. Skog og mark er som regel et av de sikreste stedene du kan oppholde deg om du er trent for oppholdet og har med deg riktig utstyr. Er du interessert i å lære mer om dette anbefales NrK Puls sitt program
I studietiden gikk vi mye i fjellet. Vi travet hele Hardangervidda, Jotunheimen, Trollheimen og Femundsmarka. Femundsmarka er en av mine favoritt villmarks områder i Norge. Der har man gammel urskog. Hele skogen kan noen ganger om sommeren være hvit som om vinteren. Hvit reinsmose dekker store områder. Og er man heldig kommer man like innpå beitende rein slik jeg gjorde en sommer. Jeg sto på en liten home og fisket etter ørret. Plutselig fikke jeg øye på en enslig rein som fredelig beitet på samme holme. Jeg hadde med mark og fluer og fikk kun småørret. Det var for mye vann i elva etter striregn noen dager tidligere. Da er det viktig å ha med godt pustende regntøy så man ikke blir våt av regn eller svette. Ull holder jo på varmen om man blir våt, men ull er akkurat ikke så behagelig å ha inntil kroppen på en varm sommerdag i fjellet, så godt regntøy er et must. Med ett får jeg en diger ørret som jeg deiser i bakken bak meg der jeg står ute i elva. Den ørreten mistet jeg og den finest opplevelsen på den holmen var møtet med reinen.
Regntøy, ja det kan også være viktig når man går på ski i fjellet i Påsken. Jeg glemmer aldri min verste opplevelse i fjellet. Jeg og en kamerat skulle gå på ski fra Trollehimen til Haukeliseter, men været ville det annerledes. Det var den påsken jeg opplevde å går en mil på 12 timer. Det er ikke tull. Vi gikk i svakt oppoverskrånende terreng. Det var null grader, og meget dyp våt nysny. Dette var tiden før glassfiberski så treskiene gladdet for hver meter. Med over 20 kg i ryggsekken sank jeg minst en halvmeter ned i nysnøen for hvert skritt. Og jeg hadde ikke med meg regntøy. Drivende våt til skinnet, og svett kjempet vi oss meter for meter oppover. Den turen i Trollheimen minnes jeg også av minst to andre grunner. Lirypene satt som trast i bjørkeskogen. Det er ingen overdrivelse. Aldri har jeg sett maken til antall ryper i fjellet. Dernest var det den Påsken vi gikk så og si tom for priviant. Kun en suppe pose var igjen da vi kom ned fra fjellet. Jeg sa til meg selv da jeg slet meg meter for meter oppover. Dette blir siste tur i fjellet, men det ble det selvsagt ikke.
Omsider kom vi til toppen og da blåste det opp til en sluddstorm så sterk at vi like godt slo opp teltet. Vi så jo ikke mer enn noen meter foran oss. Vi visste så omtrent, men ikke på meteren hvor vi var og da været lette hadde vi slått opp telet på kanten av i stup i nærheten av Gjevilvasshytta. Noen ganger er lykken bedre enn forstanden. Ola, min studiekamerat, du blir vel ikke sur om du leser dette, men det var også det året vi gikk på min luktesand i den villeste delen av Jotunheimen. Selvsagt ble vi liggende bak tidsskjemaet, så vi måtte haike med en svenske fra Oppdal til Gudbrandsdalen. Der tok vi buss opp til Sotaseter. En av de vakreste hyttene i Jotunheimen etter mitt syn. Det var Ola som hadde kart og kompass. Sotaseter og Arnetzbu ligger utenfor merkede løyper i Jotunheimen. Ola, er du sikker på at det er en trygg rute til Arnetzbu spurte jeg? Ja sa han, Ola var en evig optimist på godt og vondt. Det var blikk stille, men det snødde kraftig så vi så bare noen meter foran oss.
Jeg gikk på bakskia til Ola. Plutselig forsvant han i løse luften. Jeg rygget tilbake og etter en stund så jeg ham lenger nede i dalen. Han hadde sklidd utfor en bratt skrent.
Men hvor var vi? Det var som nevnt blikk stille og snøen lavet ned. Vi stod åpenbart i en dalbunn. Kjenner du ikke røyklukten Ola spurte jeg? Nei svarte han. I flere minutter gikk vi på min luktesans før vi kom frem til den selvbetjente Sprongdalshytta. Mannen med kart og kompass hadde altså gitt opp orienteringen og gikk der min nese sa at vi skulle gå. Hardangervidda var vårt nærområde så der var vi ofte. Men selv de beste kan gå seg vill:Vidda er lettgått. Men langt fra bare snill. Også her kan naturen være lunefull og voldsom. Mange har faktisk større respekt for vidde enn for alpine fjellområder. Hovedgrunnen er vinden, som i løpet av kort tid kan forvandle idyllen til et lite inferno. Det passer dårlig om terrenget er så konturløst at det er vanskelig å finne ly eller veien videre. På forblåste sletter kan det også være umulig å finne nok snø å grave seg ned i. Historien inneholder nok av dramatikk herfra. Og uhell kan ramme den beste. For eksempel var det ikke langt fra at Roald Amundsen omkom her i januar 1896. Da var den kommende polarhelten på tur med broren og gikk seg vill i et forrykende uvær. Underveis mistet de sekkene med mat og måtte tilbringe flere netter under åpen himmel. Til slutt fant de utsultede brødrene endelig frem til sivilisasjonen. Da hadde de gått i sirkel, og var tilbake der de hadde startet åtte dager tidligere.
Ola pleide alltid å spøke med at vi tok den ruta på Hardangervidda hvor Roald Amundsen gikk seg vill - før frokost.Da vi lå i telt i snøen - utenfor hyttene - begynte vi noen ganger forkosten med vår hestediett. Det var lag på lag med havregrøt til vi ikke orket mer. Det var viktig å spise lenge. I ryggsekken eller brystlommen på anorakken hadde vi alltid en blanding av mandler, rosiner og sjokolade som vi gikk å gomlet på. Særlig i dårlig vær er det viktig å få i seg næring hele tiden. Sloss aldri med naturen. Naturen bestemmer. Sett ned tempoet, spis og hold deg varm og slå opp telt eller grav deg ned om det er mulig. Det er ikke så lett å grave seg neg på en flat vidde, men noen skavler finner man alltid. Man kan også grave en grop om snøen er dyp nok og grave seg inn til siden. Legger man skiene over gropen med snøblokker på toppen får man neste en like god og lun snøhytte som den man grave i en skavl. Roald Amundsen er tillagt ordene. Eventyr er dårlig planlegging. Mer og mer ser vi også dette på sjøen. Er man alene på sjøen er godt navigasjonsutstyr, telefon, redningsutstyr og overlevelsesdrakt viktg. Den gang jeg sist studerte overlevelsesdrakt på sjøen fant jeg ingen bedre enn Ursuit Gemino Operative, 4-Tex Flytedress.
Min erfaring med friluftsliv er at det verste i dårlig vær er å få på seg riktige klær og utstyr. Unervruder aldri fjell eller hav. Solen kan skinne på åpent hav eller i fjellet. Plutselig begynner det å blåse på toppene. Det er første varsel. Etter noen minutter kan uværet være over en. Det kan blåse så kraftig at ryggsekken forsvinner ut av hendene mens man leter ette utstyret som ligger altfor dypt i sekken. Havet er ikke mindre lunefullt. Man merker de første krusningene og før man vet ordet av det kan stormen kaste båten som et nøtteskall hit og dit. Tåken kan komme like brått i såvel fjellet som på sjøen og den er heller ikke å spøke med.
Det er fortsatt første mai 2014. Frokosten og lunjsen er over. Og nå tar jeg men en tur her på Jeløya med litt snadder i ryggsekken selv om sola fortsatt skinner fra skyfri himmel. Går man en tur, kan man vel ta med noen ruter mørk sjokolade til kaffen, en banan, et eple og en appelsin. Om det er bedre enn fem eller (sex) om dagen får andre vurdere.Det er hevdet at en søkemotor gir deg minste felles multiplum av det massene har stemt på. Det er er riktig og det er vanskelig å komme over en godt lenket inn konkurrent, spesielt om nettstedet ditt har engelsk tekst. Er du en epledyrker i Hardanger, kan du for eksempel prøve å komme permanent over søket på "apple". Jeg tror ikke verdens beste søkemotor optimaliserer er i stand til permanent å slå den posisjonen. Når man følger stien som omtales som stien "Munchs fortspor", er det vanskelig å gå seg vill om man skal til Galleri F15. Stien jeg følger går gjennom en gammel alle, som Unter den Linden i miniatyr. Stien er lett og følge og den byr på rike naturopplevelser. Jeg gikk forbi en liten dam hvor ulike ender og gjess trives, i dag med en flokk på hele 35 grågås. Og like i nærheten kom jeg helt innpå et rådyr som ikke oppdaget meg i den tette vegetasjonen.
Kyststien går forbi Rødstoppen, men det er ikke en klart oppmerket sti alle steder. Noen steder der det ikke er skilt må man gjette på veien og man kan gå feil vei og ende på bilveien til Rød Gård om man ikke følger med. Selv om jeg har gått turen flere ganger, går jeg fortsatt feil, men for meg som bor på Jeløya er ikke det det verste da jeg synes det er spennende å gå på ukjente stier. Men kommer du ikke frem til målet, for eksempel Rødstoppen med sin fantastisek utsikt, kan det sammenlignes med en brutt lenke på internet. Du kan gå tilbake eller prøve andre stier. Har du med kart og kompass, er det selvsagt en lek å finne Rødsåsen. Du kan også finne innholdet på en brutt lenke. Der har vært høyesterettsdommer på hvor nær stranden en kyststi bør (se avsnittet ovenfor om friluftsloven) gå. Roter man seg helt ut til stranden i de vulkanske formasjonene før man kommer til Rødsåsen, er det ikke lett å følge stranden. Men man går glipp av denne opplevelsen av å gå gjennom forrevne, skarpe vulkanske berg. Jeg vil ikke kalle det svaberg, som jeg forbinder med glatte berg der man kan ligge å sole seg. Så har du tid, ta turen nedom disse formasjonene. Jeg fant Rødsåsen i dag, med et nytt skilt med teksten ti på topp og omtale av et ukjent nettsted hvor jeg også fant flere semantisk relaterte nettsteder. Når jeg vet hva jeg skal søke på, "tipåtopp" finner jeg som omtalt i vårt mini nettverk nettstedet under et sekund. Jeg har foretatt en god del søk relatert til friluftsliv i årenes løp, men ikke funnet dette nettverket av interessante nettsteder. Grunnen er selvsagt at nettstedene er ganske nye, stiene er med andre ord ikke oppgåtte. Så får vi se om stiene holdes åpne og dukker opp i mine fremtidige søk. Siden mine nettsteder er laget for mennesker, vil man mest sannsynlig ikke finne disse nettstedene i en søkemotor som respekerer digitalstart.no sin robots.txt fil.
Jeg fulgte stien videre til Gullholmen sundet og Tronvik stranda. På turen kom jeg helt innpå en flokk med Canadagås som var uhyer vanskelige å oppdage blandt de grå rullesteinene.
Se bilder fra og les mer om denne turen på lommekjent.no.
Dette er en tur i Moss og Rygge i det vakre Vansjølandskapet og egner seg ypperlig som kombinasjon sykkel og vandring. Sykkel i Moss og vandring i Rygge. På Mossesiden går turen på opparbeidet turvei mens det på Årvoldtangen er skogstier i ulendt terreng. Turen starter i Nesparken ved Moss Vandrerhjem. Ønsker du en padletur i Vansjø kan du få leid kano eller kajakk hos Visitmoss.
Se også Friluftsliv i MossDu kan reklamere på denne side med ulike former for annonser, artikler, bannere etc. Vi foretrekker kontraktsreklame, dvs. reklame for minimum et par måneder og helst et år. Les mer om reklamemulighetene på vår internasjonale site. Ønsker du å skrive en artikkel der du reklamerer for din virksomhet, er det også milig. Du kan reklamere med bilder eller endog en video. Merkevarebygging er viktig. Derfor kan også logo eller merkevare reklamering være svært effektivt. Vi har også et stort internasjonalt nettverk av siter der du kan treffe et marked utenfor Norge. Merk at siten er responsiv eller plattform nøytral. Det innebærer at reklamen også vises på mobiltelefon, nettbrett, bærbar datamaskin og din Tv skjerm om den kobles til en datamaskin. I 2014 er det svært viktig, da opptil 60 prosent bruker en mobiltelefon eller et nettbrett når de surfer på nettet. Du leverer videoen, bildene, banneret, logoen eller teksten og vi ordner resten.
| www.digitalstart.no | Site eid av MultiFinansIT | Organisajons nummer 987 091 398 | Alle rettigheter reservert | © 2004 - 2024 |