Som det fremgår av et annet nettsted i vårt mini nettverk, miljøavisen.no så dyrker vi en rekke planter, herunder Palmekål Nero de Toscana, hvor frø ble kjøpt på det danske nettstedet Frøbutikken hvor man kan lese:
Fra før år 1885. Brassica oleracea convar. acephala var. sabellica.
Palmekål Nero de Toscana er en meget gammel Grønkålstype med næsten sorte krøllede smalle blade. Nok den mest velsmagende og særprægede Grønkål. Vokser som en palme. Bladene er meget opsigtsvækkende og dekorative i buketter og dekorationer. Kålen kan bruges rå i en trendy salat med æbler, balsamico, valnødder, appelsin og sennepsdressing eller stuvet.
Overvintret Grønkål vil blomstre i maj med gule blomster og har en meget høj nektar og pollenværdi for bier.
Det var ingen problemer med å få frøene til å spire ved å sette dem på friland. Nå i begynnelsen av august 2017 har jeg en liten avling i hagen som jeg er usikker på hvordan man best tilbereder. Man kan som forklart ovenfor spise kålet rått i for eksempel en salat. Spiser man kålet direkte uten noen ting til, er det ikke min favorittrett. Strandkål som man finner nok av her på Jeløya er bedre. Men hva er sunnest?
Allerede av min avdøde mor lærte jeg at grønnkål er sundt og det tåler frost. Faktisk kan grønnkål bli bedre av å stå ute de første frostnettene, da det blir søtere på smaken. Flere oppskrifter påpeker også at man godt kan vente til de første frostnettene før man høster det. Men da vil mine kål ha blitt trevlete og gamle, så jeg må finne gode måter å tilberede denne sunne planten på nå. Søker jeg på palmekål oppskrifter, finner jeg er rekke norske og danske oppskrifter. Men hvorfor ikke gå til hestens munn og søke på italienske nettsteder og studere italienske videoer av hvordan det tilberedes? Jeg bruker Google translate til å finne det italienske navnet på palmekål Nero de Toscana. Direkte oversatt fra norsk til italiensk, blir jeg ikke så mye klokere. Men går jeg som jeg ofte må via engelsk "Palm cabbage Nero di Toscana" finner jeg at det på italiensk heter "Palm cavolo Nero di Toscana". Bilde søk på det utrrykket bekrefter at jeg har funnet riktig plante. Det stemmer også om jeg bruker det vitenskapelige navnet "Brassica oleracea convar. acephala var. sabellica" som oppgis på det danske nettstedet der jeg kjøpte frøene. Det sies at mors kjøttkaker smaker best og jeg glemmer ikke min mors godt hodekålstuing til hennes kjøttkaker. Jeg kan ikke italiensk og finner at oppskrift på italiensk heter ricetta og stuing heter stufato. Dermed har jeg nok informasjon og finner det jeg leter etter. Selv om jeg ikke kan italiensk, vil jeg også studere videoer om hvordan italienerne tilbereder denne kålen.
Følger du med på NrKs program Munter Mat så bruker de to danske brødrene James og Adam Price noen ganger grønnkål i sine oppskrifter, blant annet til stekte pølser. De bruker økolonomisk grønnkål som kokes i 8-10 minutter under lokk i godt saltet vann. Da blansjeres grønkålen og den typen de bruker skifter farge og blir deilig mørkegrønn. Grønnkålen kvernes i kjøttkvern og blandes med hvit saus (smør og hvetemel som tilsettes helmelk og litt revet muskatnøtt) og kremfløte som smakes til med salt pepper, litt sukker og mer revet muskatnøtt. Til slutt blandes det med sjalottløk som også er kvernet i kjøttkvernen.
Serveres med delte poteter stekt i olivenolje (Lehansgaard-rapsolje er perfekt om du har den) smør og litt salt. De råstekte potetene legges i ildfast form og stekes i ovnen. Retten er Bornholmsk grønnkålstuing servert til stekte pølser og poteter. Retten må selvsagt servers med Bornholmsk sennep og øl. I mangel av den sennepen, så kan du jo lage din egen sennep om du har salatsennep frø. Salatsennep vokser som ugress i min hage og selvsår seg. Det en av de letteste plantene man kan dyrke. Naboen min elsker den og den er sunn.
Den NrK sendingen er forresten en av de mer spennende i serien Munter Mat, blant annet oppskriften på krakket sild. De har også en oppskrift på Surströmning som er et alternativ til den måten svenskene tilbereder denne retten på.
Nedenfor finner du noen av de oppskriftene jeg vil prøve.
Forvarm ovnen til 175 ° C. Vask kålbladene under rennende vann. Kutt bladene med en kniv og ta bort stilken. Som vist i den semantiske videosamlingen tar også noen bort margen. Legg kålbladene utover et stekebrett med bakepapir på bakeplate. Strø med olivenolje, salt, pepper og finrevet skall av sitron. Stek i 10 minutter. Serve kål chips varmt, som en forrett. De er også utmerket i salater.
Vask kålen og riv passelige biter av stilken. Legg bitene over i en bolle. Hell olivenolje og en klype salt og pepper over grønnkålen og kna det godt inn i bladene. Grønnkål trenger litt knaing for å ikke bli trevlete. Legg de knadde grønnkålbladene utover et stekebrett med bakepapir på. Pass på så de ikke overlapper. Stekes på 180 grader varmluft i 5-10 minutter. Snu brettet en gang underveis så de blir jevnt stekt. Pass på så de ikke blir svidd. Kilde: Godt.no.
Neste vår begynner som kjent om høsten. Det gjelder spesielt denne høsten 2016, hvor jeg har sådd planter som ramsløk og hvitløk nå i november (les mer om det i artikkelen lenket til ovenfor). I fjor begynte jeg med å så tomatplanter inne i midten av februar. Jeg hadde opprinnelig kjøpt 4 sorter som jeg sådde i mini drivhus uten å sette lokk over. De fleste spirte ikke, men den franske heirloom bifftomaten Marmande, så ut til å ha full spiring. Jeg hadde opprinnelig kjøpt 4 sorter fra Plantasjen. Jeg ble skeptisk. Var det slik at frøene fra Plantasjen ikke var så gode som de jeg hadde året før, kjøpt i Sverige og som ble sådd i midten av mars 2015? I panikk kjøpte jeg tre sorter til på Harry tur i Sverige. Dermed stod jeg igjen med 7 sorter som jeg sådde i en ny omgang inne i midten av mars. Min sønn som er vegetarianer og som kan mer om urter og planter enn meg, sa at plantene muligens hadde stått for kaldt. På hans oppfordring satte jeg de nye pottene på varmekablene på badet. Plutselig hadde jeg full spiring på alle 7 sorter. Nok en gang fikk jeg litt panikk. Jeg liker ikke å kaste spirer i komposten (se mer om kompostering i artikkelen lenket til ovenfor), så jeg gav planter til dem som ville ha. Men allikevel, hadde jeg altfor mange planter. Jeg gravde opp et 15 m langt bed langs gjerdet til naboen. Det burde holde tenkte jeg. Men hva med paprika, sukkerertene, brekkbønnene, mais plantene som jeg også hadde og som vokste seg sunne og sterke? Har du grønne fingre spurte en av naboene meg? Det tror jeg ikke, for altfor ofte vanner jeg ihjel planter.
Hvitløken som jeg sådde inne ble det ihvertfall ikke noe av, men det var fedd fra hvitløk kjøpt på konlonialbutikken som var begynt å spire. I år har jeg fått hvitløk frø fra en nabo (mer om dette også i artikkelen lenket til ovenfor). Jeg har imidlertid skrevet hovedoppgave i matematisk kaosteori så matematisk kaos og fraktaler har jeg litt greie på. Og tomater har jeg dreisen på. Som ung student i Oslo, arbeidet jeg som anleggsgartner sammen med en av Oslos mest ettertraktede anleggsgartenre. Blant annet var han ettertraktet blant fiffen i Holmenkollåsen. Jeg lærte en del trisk av Bjørlykke som var utdannet på Landbrukshøyskolen på Ås. Blant annet lærte han meg at når du planter ut planter som vokser noenlunde samtidig, må du så de som blir høyest bakerst (kanskje selvinnlysende for en som har skrevet hovdeoppgave i matte), du må tenke fargesammensetning og når på året plantene er fullt utviklet. Dermed plantet jeg sukkerertene, maisen og de tomatplantene som blir høyest inntil det over en meter høye gjerdet det de hadde naturlig voksestativ tenkte jeg. Men der tok jeg grundig feil. Nabokjerringa som er medlem av ulike planteforeninger lo da hun så min jungel av tomatplanter utpå sommeren og høsten. Til å begynne med kunne jeg plukke noen belger fra sukkerertene, men snart tok tomatplantene fullstendig overhånd. Maisplantene ble det ikke noe av. Jeg fikk plantet om noen paprika og chilli planter i et annet bed. Nok en gang lo nabokjerringa. Det er for sent å plante dem om, men der tok hun feil. Hun lo fordi jeg hadde pøst på med fullgjødsel B og plantene eksploderte over gjerdet. De høyeste tomatplantene ble nok over to meter og de kvelte alt annet i bedet. Selv skvallerkålen fra nabotomten greidde ikke å trenge inn.
De fleste vet at brennesler er spiselige, men visste du at brennesle og brennmanet inneholder de samme giftene som forsvinner ved koking? Nå viser det seg også at brennmanet er spiselig og en artikkel i Vg hevder at maneter kan gjøre deg sunn og vakker. Særlig etter det siste ordet er det nok mange som vil se på brennmaneten med andre øyne neste sommer. Brennmaneter kan bli en ressurs for Norge og de er vakre der de svever avgårde i vannet som planeter i universet. Gjøre deg sunn og vakker? Frofengligheten er nok sterkere for noen enn sunn mat, så vi kan vente en økt interesser for brennmaneter i fremtiden.
De eneste planten som greidde å overleve blant tomatplantene var den velsignede brenneslen. Plantenes svar på Siktagranen har jeg kalt tomatplanten. Den fortærer alt rundt seg som en russisk troglodytt. Hvis Magnus Carlsen i dag vinner VM matchen mot Sergej Karjakin kalt en troglodytt av sin trener, må Magnus Carlsen være som brenneslen, av noen kaldt verdens sunneste plante. Hvorfor dyrker vi ikke mer brennesle og mindre hvete? Ja, jeg skrev dyrker, for nabokjerringa mi dyrker brennesle i egne kasser. Hva så med tomatavlingen min? Ikke hadde jeg tid til å binde opp disse plantene og luke, da jeg var opptatt med flere andre prosjekter, internettsider, muring av en lengre mur og fisking. Så tomatplantene ble overlatt til seg selv, men avling fikk jeg og det til gangs. Jeg fikk gule, røde og svarte totomater i alle fasonger og størrelser. Jeg har knasket tomater fra begynnelsen av juli helt til nå, den 30 november og jeg har frosset ned tomter. Jeg har kokt opp flere sammen med chilli som jeg også fikk så mye av at jeg måtte gi bort til venner og kjente. Tomatene strødde jeg om meg i alle himmelretninger, og de fleste satte pris på flere av dem, ikke minst de små søte kirsebærtomatene. Til slutt ble min eldste datte lei av tomater, men ikke av Chilli. Hun og familien elsker chilli. Grønn chilli (spesielt jalapeño) som jeg bruker i salsa verde, skal jo være bedre for immunforsvaret enn rød.
Salsa Verde ble det også i år, både av tomater og av tomatilloer. Hvor kom forresten tomatillo plantene fra? Ikke kjøpte jeg frø i år, men jeg fikk ihvertfall tre planter, nok til å lage noen porsjoner salsa verde. De må ha blitt blandet med noen av de tomatfrøene jeg tok vare på. Tomatplanter er jo verdens enkleste planter å få til. Min søster hadde fått noen og jeg hadde fortalt henne at jeg hadde sett videoer på YouTube om en ameerikaner som delte tomter i skiver, la dem i jord og etter noen uker hadde han tomater. Det skulle hun sannelig prøve, tok på tur til Kanariøyene i år en spansk tomat, kuttet den i skiver og la skivene i jord. Om ikke jeg har grønne fingre, så har hun det. Utpå sommeren satt hun i en krattskog av spanske tomatplanter. Om jeg ville ha noen? Om du sitter i en krattskog, så har jeg en jungel og ikke plass til flere planter. Tomatplantene mine tar jo knekken på alt annet. Det var en erfaring fra 2016. Aldri mer skal jeg plante tomatplanter sammen med andre panter. Selv om jeg bare sådde dem i to rader i det over en meter brede bedet med chilli, paprika og bønne planter forrerst, så fikk jeg kun noen få brekkbønner blant jungelen av tomater. Kun de chilli plantene og paprika plantene som jeg utpå sommerne greidde å plante om, fikk jeg avling av.
Vi får slutte dette tomatpratet med en oppskrift som min datter kaller verdens beste tomatsuppe. Den er hente fra et dansk nettsted som jeg ikke kjenner URL adressen til nå. Overskriften på oppskriften er "Cremet tomatsuppe med chilli, stegt bacon/kartofler og små fine ærter." Der er tydeligvis flere som skriver avskrift av hverandre i Danamark, så jeg fant ikke eksakt det nettstedet jeg søkte etter, men oppskriften ser ganske lik ut den jeg fant på gladformadpigen skrevet tirsdag den 26. august 2014. Jeg lister opp ingrediensene her: tomater, løk, gulrøtter, hvitløk, tomatpurre, chilli, karry, timian, salt, sukker, pepper, fløte, BQ saus (jeg bruker salsa verde) og hønsebuljong. De eksakte forholdene kan du eksperimentere med om du ikke finner oppskriften på nettet. Tomatene koker jeg i en stor gryte sammen med chilli som blandes til en fin masse med stavmikser. Det jeg ikke trenger nå, fryser jeg. Løk, gulerøtter og hvitløk skjæres i biter og stekes i smør eller olje til de er klare. De må ikke svis. Deretter drysses karry på sammen med tomatpurren og så helles det i gryten sammen med tomatene, timian og vann. Det hele kokes til gulrøttene er møre. For å få en jevn og fin suppe kjøres nok en gang stavmikseren gjennom suppen. Til slutt helles fløten oppi suppen og man smaker til med salt, pepper og sukker. Til slutt har gladformadpigen på hjemmelaget barbequesaus. Suppen severes slik jeg har notert den på papir sammen med poteter, stekt bacon, fine erter og hvitløksbaguetter.
Man kan selvsagt variere mengden av de ulike ingrediensene og ha i andre urter enn timian og krydder som for eksempel gurkmeie. Jeg kan servere suppen sammen med jordskokk, siden jeg har en del av dem nå om høsten. Til forskjell fra poteter kan jordskokk stå i jorden til de kan høstes om den ikke er for frosset. De som man ikke vil la stå til neste sesong, kan man høste tidlig på våren. Slik sett beynner neste vår i høst og neste høst begynner til våren. Fikk du med deg det om den eksotiske jordskokken? Dyrker du jordskokk i dyp god jord i kasser, er knollene så rene og fine når du høster dem at det holder med å skylle dem grundig uten å skrelle dem. Vær varsom med jordskokken, da den som ramsløk kan være invaderende. Noen har angret på at de har plantet dem ut i hagen. Men verre enn skvallerkålen, løvetannen og brenneslen blir det neppe. Løvetannen og brenneslen spiser jeg som den sunne maten det er om det ikke blir for mye av det, men skvallerkålen har jeg enda ikke begynt å fortære. Jeg satser på at tomatpantene tar seg av de som prøver å trenge inn gjennom gjerdet fra naboen i vest. Sammen med naboen i Øst der det var verre før, bygde vi i sommer en "Berlinmur" så der er problemet nesten løst. Jeg skriver nesten, for skvallerkålen er verre enn kleggen i lyngheiene på Haugalandet en varm sommerdag. Østlendinger som ikke har vandret i lyngheier av røsslyng og purpurlyng (bildekilde miljolare.no)
en varm sommerdag, vet ikke hva det vil si å plages av klegg. Den er nesten like tallrik som myggen i Femundsmarka i August. På slutten av sesongen, nå i november, hadde jeg så mange grønne tomater at jeg lurte på hva jeg kunne bruke dem til. Grønne tomater kan som tamatilloes brukes i Salsa Verde, men siden verde betyr grønn, kan ikke røde tomater det. Røde tomater kan imidlertid bruks på samme måte som tomatilloes og grønne umodne tomater. Og de kan dermed også blandes. Grønne tomater kan også friteres og stekes. Men først vil jeg skrive noe om hvordan man skal modne tomater.
Tomater kan henge ute til frosten kommer. Første frostnatt dør som regel planten. De tomatene som er modne, blir litt vassne. Dermed er det ikke sagt at de ikke kan brukes. Siden tomater kan fryses som de er eller i biter, er det bare å putte dem i fryseren. Man kan også koke dem og ha for eksempel halvferdig mix til tomatsuppe i fryseren. De tomatene som fortsatt er grønne kan man legge på et varmt sted til modning. For det første, tomater som har fått en skade i skinnet, skal du ikke prøve å ettermodne, men tilberede dem straks eller fryse dem før de råtner. Tomater modnes best i temperatur på 15 til 22 grader og raskere jo nærmere temperaturen er 22 grader. Legg dem ikke i direkte sollys, da de fort tørker ut. Ved temperaturer lavere enn 15 grader kan det ta opp til måneder før de modnes. Ved så lang modningstid senkes ofte kvaliteten er min erfaring. Det går enda raskere om du henger tomaten til modning med stilken på, da det bedrer luftsirkulasjonen rundt tomatene. Små grønne tomater er det vanskeligere å få til å modne er en annen erfaring jeg har. Grønne helt små tomater vil ofte ikke modne, så ha dem i en matoppskrift, først som sist. De er ypperlige i salsa verde. Husk at tomater tilhører en familie hvor mange planter er giftige som for eksempel grønne poteter. Merk også at klassifisering av planter skjer etter biologisk art, slekt, familie, orden, klasse, rekke, rike, domene og liv så en famile er mer omfattende enn en slekt. Uttrykt matematisk, vil det si at en slekt er en delmengde av en famile. Grønne tomater kan være svakt giftige, så du bør ikke ha dem i mat uten at de kokes eller stekes.
Min søster anbefaler å legge tomatene i brødposer (slike av brunt papir som var vanlige før) med en banan eller et eple inni. Bananen og eplet produserer etylengass som gjør at tomatene modnes fortere. Noen legger dem også ut i sollyset på varme dager der det ikke er frost. Sjekk tomatene regelmessig og ta straks ut de som viser tegn til å råtne.
1/2 kg tomatilloer 1/2 kopp løk 2 hvitløksfedd 1 til to chilli pepper avhengig av styrken du ønsker. 2 spiseskjerer finhakket koriander 1 spiseskje finhakket oregano 1/2 teskje spisskumen 1/2 teskje salt 1 spiseskje (en) presset lime.
Stek tomatilloene og chilli pepperne i en stekeovn forvarmet til minst 200 grader på bakepair i ca 5 minutter til de får sorte flekker under. Vend tomatilloene og chilliene og stek i ca 5 minutter til.
Løk eller hvitløk kan kokes eller stekes i noen minutter eller has i rå. Alle ingrediensene has i en blender og kjøres til du har en jevn saus. Smak eventuelt til med mer salt og lime.
Som du ser er der så mange mulige variasjoner av denne oppskriften at den sjelden vil smake eksakt likt.
I denne oppskriften har jeg utelatt spisskummen og lime og hatt i basillikum i stedet for oregano.
Kok opp tomatilloene, løken og hvitløken i en kasserolle med 2 kopper vann. Ha i de andre ingrediensene. Skru ned varmen og la det småkoke i 10 til 15 minutter. Hell alt i en blender og mix til du har en fin jevn saus. Du kan selvsagt vente med å ha i urtene til slutt eller dirkete i mikseren.
Uten avokado, kan disse oppskriftene oppbevares ca en uke i kjøleskapet. Med avokadoer har jeg satt holdbarheten til 3 - 4 dager. Alle sauser kan fryses.
I denne oppskriften erstattes tomatilloene med grønne tomater. Hvitløken dobles, spisskummen og lime sløyfes. Kun koriander brukes av friske urter og mengden dobles.
Ingrediensene deles i to. I den ene halvdelen har jeg i en chilli pepper. I den andre har jeg to. Det er nok til fire små plastikkbeger, så jeg har to uten og to med avokadoer. Det vil si at begge oppskrifter lages med og uten avokado. Savner du lime og spisskummen, kan det selvsagt smakes i til slutt.
Noen ganger er det enkleste best, så i denne oppskriften hadde jeg bare 2/4 grønne tomater, 1/4 gule og 1/4 røde tomater (målt i gram). I tillegg hadde jeg i løk, hvitløk, lime og to chilli som kokes i en kasserolle med vann i omtrent 20 minutter. Bland alle ingredienser bortsett fra salt i en mikser.
Del blandingen i to og ha i en ekstra chilli i den ene halvdelen. Ha to spiseskjeer olje i en stekepanne. Hvilken olje du bruker er opp til deg, men husk at olivenolje ikke tåler over 160 grader. Det gjør kokosnøtt, valnøtt, avokado, rasp og solsikkeolje. Vår alles kjære Ingrid Espelid, har alltid i en klatt med meierismør til slutt og en kvast persille for smakens skyld. Du kan selvsagt variere med det. Hvilke grønne urter du bruker er opp til deg, men urten over aller urter til salsa verde er koriander som det hevedes er bra for blodtrykket og som reduserer mengden av det dårlige LDL kolosterolet i blodet. Jeg bruker alltid koriander. I denne variasjon av oppskriften steker jeg med 2 spiseskjeer raspolje og en klatt meierismør. Du kan selvsagt også prøve med ramsløk i stedet for hvitløk, men siden jeg ikke har "nordens hvitløk" i år, må jeg krype til korset og bruke hvitløk. Jeg hadde nok foretrukket ramsløken siden den også er bedre for blodtrykket enn hvitløk. Jeg delte som nevnt blandingen i to og steker begge blandinger i separat stekepanne med en skje oppvarmet raspolje og en klatt meierismør.
Som alltid blir ikke en oppskrift bedre enn ingrediensene du har i. Dette gjelder ikke minst pizza. Det er for eksempel ikke likegyldig hvilket mel du har i pizzaen. Noen tåler ikke hvetemel og da kan man bruke speltmel. Det går fint, men gir en annen smak. Men hvetemel er ikke bare hvetemel for italienerne. Den lille forskjellen på smaken, kan utgjøres av om du pruker italiensk hvetemel, Tipo 0 (Type null) eller Tipo 00 (Type null null). Tipo 0 finnes i de fleste norske konlonialbutikker, men Type null null kan være vanskelig å få fatt i. Det er heller ikke uvesentlig hvilken type gjær du bruker. Jeg bruker alltid pizzagjær. Først har jeg gjær og raspolje i lunket vann og til slutt mel og semuliegryn. Jeg lar pizzadeigen stå til heving i en halv time til tre kvarter. Jeg bruker to spiseskjeer raspolje og to spiseskjeer semuliegryn i deigen. Når den er ferdig hevet, kjevles den ut på bakepapir (bruk for all del ikke matpapir - det gjør du bare en gang) og settes i stekeovn oppvarmet til 250 (maks på min ovn) - 275 grader i 8 minutter. For å få ekstra god og sprø bunn så heller jeg i et glass vann som fordamper under stekeplaten. Når bunnen har stekt i 8 minutter, tas den ut og de andre ingrediensene legges på pizzaen. Har du på friske urter som oregano, basillikum eller koriander som kan forbedre smaken og gi et delikat utseende, så har jeg dem på når det er tre minutter igjen av steketiden. Denne videoen forklarer fremgangsmåten i detalj og jeg lager som regel pizzabunnen på den måten som er vist i videoen
De neste videoene gir ytterliger informasjon og variasjoner. Her er en veldig interessant versjon med små pizzaer, der man kan variere ingrediensene. Inveter gjerne familie eller venner så de får lage sin egen versjon etter at du har laget pizzabunnen. Her påstås det at man kan lage pizza av restaurant kvalitet hjemme.Noen flere versjoner:
Publisert 15 desember 2015..
Lenge har det vært fokusert på grønn te. Grønn te skal være sunt for helsen. Siden Stine: – ble gul av kosttilskudd, begynner vi denne artikkelen med en advarsel:
A word of caution
Cynthia Sass who is a contributing editor to Health Magazine writes that it is advisable to drink one cup of green tea daily and not serving it to children. You may wonder why? She writes that tea plants absorb lead from the environment, since in the case of matcha the entire leaf is used you can ingest more lead. So in order to be on the safe side you can drink a cup of matcha tea every day.
På den bloggen skriver Swarnam at matcha (uttalt matsja) er naturens ultimate te. Og her listes 5 grunner til at matcha er så mye "coolere" enn grønn te. I en artikkel stiller Wall Street Journal spørsmålet om matcha er bedre for helsen enn grønn te.
Når en kjent finansavis som WSJ skriver om matcha
Foto: TEAVANA
er det verdt å heve øyenbyrnene. I tillegg har Cnn innlegg om den for oss nordmenn ukjente teen. Mange land har sin egen te kultur, også japanerne med sine egne te seremonier. Matcha har også vunnet priser som for eksempel BEVNET Best Of Year 2015 "Best Tea" prisenPublisert 26 oktober 2015. Status under arbeide.
Man finner jo det meste på nettet både av artikler og YouTube videoer, så jeg gikk til YouTube og søkte på "how to grow roses from cuttings." Der fant jeg mange interessante klipp. endog et om hvordan man kan så avleggere i poteter. Det var ikke akkurat det jeg lette etter. Denne metoden med å sette avleggerne i plastflasker fylt med vann ser ut til å være midt i blinken. Det er jo akkurat den metoden jeg har brukt til å ta grener eller skudd fra tomatplanter. Tomatplanter er uhyre lette å få til å sette røtter i vann, endog om de har blomster eller har umodne tomater på grenene. Jeg lurer også på om ikke disse tomat stiklingen produserer rot hormoner som det er en fordel å bruke når man skal så rose og andre avleggere. Jeg har jo tre slike flasker med avleggere av tomat stående og de har slått rot, så jeg kan plante dem inne i egne potter som jeg setter ut til våren slik at jeg får en "flying start" på tomatdyrkingen neste år. Jeg elsker tomater og jordskokk. Varier denne danske oppskriften på tomatsuppe med jordskokk i stedet for poteter og selvlaget salsa verde i stedet for barbequesaus ("BQ sovs"). Blir tomatplantene som står inne på gjesteværelset for store, kan jeg ta avleggere av avleggerne eller holde dem nede ved å klippe dem. Etter at min søster, som fikk noen plante av meg hadde kappet skudd fra sine tomatplanter, så det ut som noen hadde drevet herverk med dem. Hun fikk mye større avling enn meg som var snill med mine planter. Jeg klippet ikke av tyvene.
Jeg lærte av anleggsgartneren jeg jobbet med i sommerferien som student med å anlegge hager i Holmenkollåsen i Oslo at når man beskjærer frukttrær, skal det se ut som om ens verste fiende har gått løs på frukttrærne. Han sa også at bærbusker som rips og solbærbusker hele tiden skal få nye grener fra roten. Ingen grener skal bli eldre enn tre til fem år. De skjæres helt ned når de har båret bær og neste år får du om du er heldig en bedre avling på de grenene som er ett år yngre. Den gamle ettertraktede, erfarne gartneren, Bjørlykke, var utdannet på Landbrukshøyskolen på Ås. Jeg betraktet ham mer som en kunstner enn som anleggsgartner og lærte noen triks av ham den tiden jeg jobbet for ham. Jeg så bilde av steinrøyser han forvandlet til de vakreste hager og murene han anla, ble jeg spesielt imponert over. Når du vanner en nyplantet plante ute, må du pøse på med vann på de fleste planter om du ikke har hørt noe annet. For lite vann kan noen ganger være verre enn ikke vann på varme sommerdager om jorden er leirholdig. Det er ikke vanskelig å forstå at for lite vann ikke trenger ned i jorden, men blir liggende på overflaten og i stedet for å tilføre røttene vann, lager man en betongaktig overflate. En liten regnskur en sommerdag, gir ingen rotbløyte. Til det trengse det ofte en lengre regnskur enn noen få minutters sommerregn.
Tenk også høyde, farge og voksetid når du planter ulike planter i en hage. Det er vel dumt å ha plantene med de korteste stilkene i bakgrunnen, planter med frager som passer dårlig sammen side ved side og planter som vokser på helte ulike tidspunkt ved siden av hverandre, om det ikke nettopp er poenget at krokus og snøklokke vokser på samme sted før tulipaner og roser.
Selv om det er oktober, eksperimenterer jeg med om det virker å sette avleggerne av Hurdalsrosen inne i disse flaskene, med det vannet tomat avleggerne har stått i og forhåpentligvis produser nok rothormoner til at avleggerne slår rot inne nå når det stunder mot vinter. Om det ikke lykkes, får jeg prøve samme metode til våren. Inspirasjon til dyrking av roser fra avleggere gir også disse videoene:
Denne videoen om roser, der han som dyrker dem snakker med rosene sine slik andre med grønne fingre gjør, går langt utover mitt behov, men ta deg tid til å se den om du liker roser og leter etter noen nyttige tips. Rosebusker som ser helt døde ut trenger ikke være det sier en annen i den videoen. Det er de vanligvis ikke. De venter bare på våren, så det beste du kan gjøre er å forberede dem på våren straks du får dem. Har du kjøpt rose i en butikk, har du gjerne opplevd at etter et år kommer det opp en nyperose på den stilken du hadde en helt annen rose. Det er ikke det minste rart, ettersom noen gartnere poder roser på nyperoser. Ettersom nyperosen er vant til det norske klimaet, overlever den, mens den vakre rosen du kjøpte og som vokste over podestedet har dødd. Det betyr at du ikke har dekket rosen godt nok til med halm, garnbar og lignende og at frosten i en kald vinter tok livet av den.
Som sagt er det siste uke i oktober 2015, så jeg kommer tilbake med informasjon om hvordan det gikk med å sette roseavleggere i de flaskene tomatavleggeren hadde satt rot i inne i slutten av oktober. De satt jeg i vann i begynnelsen av oktober og som sagt slår avleggere av tomater sikkert like lett rot som jordskokk som sprer sine rotknoller utove i en hage der den har fått fotfeste.Jordskokken er invaderende og invasjonen fra naboens hage må jeg takle på en slik måte at den ikke tar over hele hage. Derfor har jeg nå fjernet de som står like ved gjerdet og plante dem i kasser. Men kjenner jeg jordskokken rett, komme den nok opp igjen under gjerdet og den lurer seg sikker ut i plenen under kassene jeg har plantet noen knoller i. Jeg har plantet dem ca 10 cm dypt og da de tåler 20 til 30 kuldegrader tar ikke en vanlig vinter på Jeløya knekken på dem. Da har jeg et delikat problem som jeg må hanskes med når det oppstår. Spis opp skvallerkålen som vokser i hagen din sier min sømnn som er vegetarianer. Jeg har nok med å spise opp den delikate brenneslen og fryse det jeg ikke umiddelbart spiser til vinteren. Men jodskokken regner jeg nok med å spise opp eller gi til familie og venner. De som har fått smake min ovnsbakte jordskokk, syntes den smakte fortreffelig, selv om jeg er økonom og ikke kokk.
Fordelen med å dyrke egne urter og grønnsaker er at man har kontroll på dyrkningsmåten. Man kan lett om man ikke bor langs en traffikert vei eller i et industriområde med forurenset luft dyrke sine egne økologiske urter og grønnsaker. Denne artiklen publiseres samme dag som WHO hevder at Bearbeidet eller prosessert kjøtt - som for eksempel bacon, pølser og skinke - gir kreft. Nyhetene, dagsnytt 18 og dagsrevyen har innslag om denne rapporten. Det er nok en grunn til å utnytte hagen til å dyrke egen mat. Det kan være en god investering i helse og i tillegg er det gøy og interessant.
Det er kjent at enkelte urter som for eksempel minte kan brukes som dekkplanter. Søker du på uttrykke "herbs as cover plants" på YouTube, generelt på nettet eller ved bilde søk får du overveldende mye informasjon. Begynn gjerne med bilde søket for å få en god oversikt over hvilke muligheter som finmnes. Foreta også gjerne bilde søk på spesifikke planter som "lavender as ground cover", "thyme as cover plants" (thyme er timian) eller enda mer avgrenset "purple thyme as cover plants". Går du fra bildesøk til artikkel søk på nettet og søk på YouTube, finner du kanskje dette korte videoklippet.
Søker du på YouTube på "ground cover plants", "herbs ground cover" får du en del blandede resultater. Selvsagt er det ikke bare å overføre det du finner på norske forhold. Først må du forvisse deg om hvilke planter som vokser i ditt områede. Ellers kan det fort bli dyrt. Har du tid kan du prøve med noen planter eller urter som dekkplanter. Trives de og kommer år etter år er kanskje tiden inne for å bruke dem som dekkplanter. Bruk også øynene og se om noen i nabolaget ditt bruker dekkplanter som du liker. Timian er som forrige video viser godt egnet som dekk plante. Det samme gjelder oregano og mynte. Vær oppmerksom på at mynte er ivnaderende som jordkokk beskrevet ovenfor. Det neste videoklippet vise en måte å takle dette ¨på
Mer om mynte som invderende plante her.
Her er vises det hvordan du går frem om du vil plante urter som dekkplante.
Nettstedet STEPABLES har et rekke bilder som kan gi ideer til de fleste skråninger og arealer i hager som trenger dekkplanter.
Her kan du også starte på YouTube for eksemplet med søket "Principles of Garden Design" som har dette innslaget som første treff
Følgende søk "Garden Design Show" gir deg en hel serie med klipp hvor dette er det første klippet i serien
Generelt kan du søke på "Garden design" og få ideer fra andre.
Begynn gjerne planleggingen om vinteren. Da har du god tid å tenke å planlegge på. Betrakt hagen som et komplekst mosaikk bilde der summen av bitene blir langt bedre enn hver enkelt del. Planter brer seg utover. Jeg har sett noen plante et frukttre uten å tenke på at det brer seg utover og kan bli stort. Et enkelt frukttre kan ta opp store deler av hagen. Da er det også greitt å viter at ulike epler kan podes inn på samme stamme. Jeg har hørt at epletrær (og muligens også pæretrær) kan podes inn på rogn, men har aldri prøvd det og det blir heller ikke aktuelt å prøve i den lille hagen jeg nå har.
Publisert 23 oktober 2015. Oppdatert 29 oktober 2015
Det rene norske drikkevannet er fullt av tarmbakterier og sprøytegiftstoffer og er en helserisiko hevdes det i en ny bok. Slik innleder Ole Torp debatten denne dagen.
Spis biffen din og sov godt for sykdommer som før påførte dyrene store lidelser er utryddet og de fleste dyr i fjøset får rikelig med vann og mat. varme og oppfølging fra en veterinær når det er nødvendig. Den innledningen blir det debatt av.
På vei til butikken for å handle ingredienser som skal brukes til salsa verde og vegetar taco, se innledningen til neste artikkel nedenfor, tenker jeg på disse to programmene. Jeg bor på Jeølya og butikken jeg handler i, ligger ikke så langt fra Ila kilden med drikkevann som sikkert har sildret i år gjennom vulkanske bergarter på vei til kilden. Det kildevannet har jeg drukket i flere år og bruker det til nesten all matlaging. Kommunen har satt opp et skilt om at vannet kan være forurenset fra tid til annen. Jeg har aldri blitt syk av å drikke det og etter å ha hørt innslaget i Aktulet 12 oktober 2015, dirkker jeg dette kildevannet med enda bedre samvittighet.
Tomatilloene som skal brukes til salsa verde og tomatene som skal brukes til tacoen har jeg også dyrket selv. Når jeg ser at cherry tomater som jeg selv dryker koster nesten 200 kroner kiloet, er det ikke rart at man hevder at maten, særlig frukt og grønt, er dyr her i landet. Siden tomatene er dyrket økologisk, ville de sikkert kostet over 200 kroner kiloet. Jeg har fått en del av dem på sensommeren og tidelig på høsten uten de aller beste forhold for tomatdyrking. Jeg sådde tre sorter tomater, tidelig-, cherry- og plomme tomater. Dermed har jeg vært selvforsynt med tomater siden juni i en heller dårlig sommer for tomatdyrking. Noen planter med cherry tomater har jeg tatt inn, mens andre ligger til modning, så jeg regner med å ha cherry tomater til ut i november. Salaten som skal være i tacoen erstatter jeg med mye bedre og sunnere vinter portulakk. Vinterportulakken sådde jeg ute i en stor krukke i august. Nå vokser den som bare det og hver dag kan jeg ta inn en neve grønn, delikat og velsmakende portulakk. Den finner jeg ikke i butikken. Planten er like god eller endog bedre enn mange andre urter. Inneholder den like mye omega 3 fettsyrer som vanlig portulakk, er den også svært sunn.
På veien går jeg forbi en rekke hager der elpene og pærene henger og råtner på trærne. Nesten hjemme går jeg forbi naboen som skifter til vinterhjul på bilen. Jeg spør om han har vært ute og fisket i det siste da der fortsatt er mye makrell i fjorden. Ja det har han og makrell fikk han. Samtidig gir han meg en oppskrift på gravet makrell som jeg aldri har smakt. Til to høstmakreller som fileteres bruker han 3 ts salt, 1 1/2 ts sukker, litt pepper og en dram akevitt. Makrellen fileteres og legges med skinnsiden ned og overstrøs med ingrediensene nevnt ovenfor. Det blir en del veske ut av dette så etter et døgn kan makrellen snus. Etter to døgn i laken er den ferdig gravet. Makrellen bør fryses først, da den kan inneholde bakterier som dør under dypfrysing. Akevitten kan erstattes med gin, Cognac eller endog Whisky, men selv mener han akevitt gir den beste smaken.
Dersom jeg søker på nettet på gravet makrell får jeg opp denne oppskriften som går mer i detalj på fremgangsmåten. Der bruker man også krydder og sitronsaft og makrellen severes med flatbrød og gressløkrømme.
Jordskokk som ugras i etterfølgende kulturer
Jordskokk har med sine underjordiske knoller et enormt formerings-potensial og kan lett bli et ugrasproblem i hagen. Dette bør du tenke på ved valg av plass til jordskokk i hagen. Alle knollene må høstes hver høst hvis du skal flytte planten til et nytt jordstykke og dyrke en annen vekst på arealet du har brukt til jordskokk. Nedsprøyting av nyspirt jordskokk med Glyfosat (Roundup) har vist seg å gi brukbar virkning. Nyspirte knoller er relativt greie å luke bort i løs jord. Plantene rekker normalt ikke å utvikle modne frø og spres derfor ikke med frø her i landet.
Naboens kone har forstått dette med å dyrke egne økologiske matvarer som jordskokk, asparges etc. Hun dyrker nemlig brennesle i en egen kasse i hagen, og da har hun hele tiden friske brennenesle skudd.
For å gå rett på sak, begynner jeg med å nevne et nettsted som har sterk relevans til denne artiklen. Denne siden dreier seg jo om mat og da gjerne sunn vegetar mat. Cookie Kate har mange gode oppskrifter for vegetarianere og ikke minst noen med Salsa Verde som lages av tomatilloer og som er sentral i denne artiklen. Prøv følgende oppskrifter med salsa verde som ingrediens og du vil elske denne kusinen til tomaten som ikke er så god rå og kan forveksles med andre planter i samme famile.
Her kan man lett gå i surr og det er ikke rart at mange av plantene i den slekten og familien som beskrives nedenfor er giftige og brukes som medisiner. Ikke desto mindre finner man ikke så mye om denne familien på norsk. Virginiabær som er beskrevet nærmere i et eget avsnitt nedenfor er en art. Wikipedia beskriver:
En slekter altså snevrere enn en familie.Slekt er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en slekt kan omfatte én eller flere beslektede arter, og én eller flere beslektede slekter sammenfattes som familie. Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det et rent skjønnsspørsmål hvilken gruppe man velger å kalle slekt. Dagens systematikk er derfor mer opptatt av organismenes slektskap eller stamtre enn av kategorier.
Slektsnavn skrives som regel i kursiv, og har alltid stor forbokstav.
Der snek også begrepet gruppe seg inn:Familie er en kategori brukt i den biologiske systematikken; en familie kan omfatte én eller flere beslektede slekter, og én eller flere beslektede familier sammenfattes som orden. En gruppe av nært beslektede familier omtales som en overfamile, og er en mellomgruppe, mellom orden og familie. Likedann ordnes slekter innen familien, som er nært beslektet som underfamilier.
Som hos andre kategorier (med unntak av arten) er det et rent skjønnsspørsmål hvilken gruppe man velger å kalle familie.
Dagens systematikk er derfor mer opptatt av organismenes slektskap eller stamtre enn av kategorier. Derfor brukes begreper som gruppe og delgruppe stadig oftere.
En gruppe eller et taxon i den biologiske systematikken består av én eller flere biologiske arter. Eksempler på grupper er pattedyr, krypdyr, virveldyr, frøplanter osv. Også en enkelt art – f.eks. mennesket – kan betegnes som gruppe. Noen systematikere betegner også enheter som er mindre enn arter (underarter eller raser), som grupper.Når man bruker et biologisk begrep, må man altså være klar over hvilken kontekst det brukes i. Det får være nok om den biologiske systematikken foreløpig.
Nattskyggefamilien, Søtviefamilien, Potetfamilien eller Solanaceae, som er det latinske genusnavnet på denne plantefamilien, er en gruppe blomstrende planter som omfatter bl. annet kjenninger som Tobakk, Potet, Petunia, Chilli, Paprika, Aubergin og Tomat. Nattskyggefamilen er en av de største plantefamiliene på jorden og flere av dem er en essensiell del for å opprettholde liv på jorden. Til sammen er det over 3000 forskjellige nattskyggeplanter, spredt over hele verden og de fleste av dem er karakterisert som giftige i større eller mindre grad pga. et vidt spekter av toksiske alkaloider som mange av artene produserer. Noen av de giftige artene, som f.eks. poteten, mister imidlertid sine giftige egenskaper etter koking da de ustabile giftstoffmolekylene(solanin og chakonin) forvitrer raskt under høye temperaturer.
Slik starter en forum tråd om nattskygge familien, mens slik
I Norge er det kanskje bare slyngsøtvier, som antageligvis ikke er innført. Resten av artene er dyrket, eller kommet inn som frø-forurensning. Der det er bare svartsøtvier som klarer seg tålelig bra hos oss. Resten pleier å være ettårige forvillede planter, som dør når frosten kommer om høsten. Potet og aubergine har alltid vært regnet med til slekten, mens innordningen av tomat har vært kontroversiell.Merk at slyngsøtvier er giftig. Søkte du i Google på søtvier, får du til høyre en ekstra valgmulighet med lavere klassifiseringer. Du får samme resultat om du i Google søker på søtvier lavere klassifiseringer. Jeg får med det søket også bilder på toppen som begynner med potet, fortsetter med tomat, aubergine etc. Mange av plantene i denne familen er giftige og noen meget giftige, eksempelvis belladonnaurt er svært giftig.
Japanske lykter er en gruppe planter som blir mellom 40 og 300 cm høye. De kan ligne på tomatartene og giftbær, men de japanske lyktene har en stivere og mer opprett stilk. Karakteristisk for gruppen er frukten, som er ganske liten og orange eller rødorange. Den er helt eller delvis innesluttet i et papiraktig hylster. Blomstene er giftige.Universitet i Melbourne har sortert Physalis navnene. Det ser ut til at Wikipedia har basert seg på denne listen når de skriver:
Mange av plantene i denne slekta inneholder stoffetPhysalis is a genus of flowering plants in the nightshade family (Solanaceae), which grow in warm temperate and subtropical regions of the world. Most of the species, of which there may be 75-90, ...
Most require full sun and fairly warm to hot temperatures. Some species are sensitive to frost, but others, such as the Chinese lantern, P. alkekengi, tolerate severe cold when dormant in winter.
som har medisinsk anvendelse. Det anerkjente nettstedet PubMed skriver blant annet om Physalin A:
Physalin A (1) is a withanolide isolated from Physalis alkekengi var. franchetii. In this study, the selective growth inhibitory effects on tumor cells induced by 1 were screened, and the mechanism was investigated on 1-induced growth inhibition, including apoptosis and autophagy, in human fibrosarcoma HT1080 cells.
Physalin A er bare en av mange kjemiske forbindelser med lignende kemisk formel. Når jeg bruker Google til å søke på Physalin G, får jeg opp denne boken, Dictionary of Food Compounds with CD-ROM: Additives, Flavors, and Ingredients i Google Books der ihvertfall alle bokstavene fra A til og med Q er listet opp. I tillegg listes stoffer som Physagulin og en rekke andre som begynner på Physa. Sikkert et vel av informasjon for en matglad kjemiker. Prøv bilde søk på Physalin B. Det gir en rekke bilder, og klikker du på et bilde, er det en annen måte å finne relevante artikler og nettsteder på. En slik bildeliste ville ikke jeg stolt særlig på uten nærmere kryssjekking og kvalitetssikring.
Physalin F har kjemisk formel eller mer presist molekylformel C28H30O10. Det innebærer at 28 karbon atomer forbinder seg med 30 hydrogenatomer og 10 oksygen atomer til moelkylet C28H30O10. Mattematikk er trivielt. Hvert enkelt skritt er trivielt, men det blir ikke trivielt når et bevis går over 300 sider eller to semestre på et universitet. Da er det bare matematikere som greier å holde tråden. Molekylformler er trivielt. Til og med i dagligtalen omtales vann som H2O, men vannstoffhyperoksyd som færre kjenner og som brukes til bleking og gurglevann, har den ustabile molekylformelen H2O2. For den kemiinteresserte, har for øvrig tungtvann formel DOD.
Videre skriver PubMed om physalin B, D, F, og G:
The European Bioinformatics Institute (EBI) som er en del av The European Molecular Biology Laboratory (EMBL) skriver at Physalin G har vært benyttet i behandlingen av malaria. Physalin G har kjemisk Id, CHEBI:69020 som er en annen måte å klassifisere kjemiske forbindelser på. Denne klassifiseringen brukes blant annet av nettstedet chemindustry som er drevet av søkemotoren PubChem med en nyere søkemotor som er i beta fase september 2015. Dersom du er interessert i kjemi kjenner du kanskje også til nisje søkemotoren ChemSpider. Det du finner i en generell søkemotor kan for eksempel kryssjekkes ved å søke på samme uttrykket i de nevnte søkemotorene. Der er også en nettbokhandel, CRC Press som har spesialisert seg på dette fagfeltet.The antimalarial activities of physalins B, D, F, and G (1-4), isolated from Physalis angulata, were investigated. In silico analysis using the similarity ensemble approach (SEA) database predicted the antimalarial activity of each of these compounds, which were shown using an in vitro assay against Plasmodium falciparum. However, treatment of P. berghei-infected mice with 3 increased parasitemia levels and mortality, whereas treatment with 2 was protective, causing a parasitemia reduction and a delay in mortality in P. berghei-infected mice. The exacerbation of in vivo infection by treatment with 3 is probably due to its potent immunosuppressive activity, which is not evident for 2.
Siden dette er en side som omhandler mat, kan det nå være på tide å komme til poenget og omtale noen planter som jeg selv har erfaring med. Jeg kjøpte en frøpose med tomatillo og fikk en rekke planter som jeg også gav til noen kjente. En av dem påstod at hun hadde fått jordbærtomat (se neste avsnitt) og hadde lagd marmelade av dem. Ettersom Nelson Garden skriver om jordbærtomat at planten ligner aubergine, smaker som en meget søt tomat og brukes som frukt, naturell, til pai og marmelade er det kanskje ikke så rart at hun lagde marmelade av bærene. Hun postod at den smakte ganske godt. Hun brukte også tomatillo som meg i suppe. Jeg kan bekrefte at det setter en god smak på suppen. Spør du en utlending hvilken rett han forbinder med Norge, svarer vedkommende fiskeboller i hvit saus. Ingen av dem jeg kjøper i butikken kan konkurrere med min mors fiskeboller. Hun var kokke og vokste opp på en holme på vestlandet. Hennes koljeboller kunne spises som godteri. Men når frukt.no skriver om tomatillo
er det kanskje på tide å søke på tomatillo recipes. Jeg har lest og studert meg frem til en rekke kombinasjonsmuligheter. Uten å være kokk eller spesialist, her er mitt forslag med en rekke variasjonsmuligheter:Bruksområde
Tomatillo er egentlig et bær, men brukes som en grønnsak. Tomatillo spises ikke naturell, den brukes hovedsakelig til å lage sauser av. Den mest kjente er en grønn, sterkt krydret saus som kalles salsa verde og brukes mye i den meksikanske kjøkken.
Som man ser er der her så mange kombinasjoner av mild og sterk smak at man bør kunne finne en til de mest kresne ganer. Denne sausen kan oppbevares noen dager i kjøleskapet eller opptil 3 måneder i dypfryseren.
En veldig enkel versjon får man ved kun å koke opp tomatilloene, helle av vannet og blande i blender med koriander, hvitløk, jalapeño, lime, buljong og krydder. Jeg lagde en en versjon uten salt og lime. Selv uten salt og lime, men med to hønsebuljong terninger ble den litt salt. Jeg har også lagd en mer komplisert versjon der jeg stekte tomatilloene i olivenolje i ovnspanne sammen med løk og hvitløk og mikset i blender med og uten en avokado, med koriander og en halv spiseskje eplecider eddik samt en halv presset sitron. Den ble litt, men ikke for sur. Derfor kan det være lurt og smake til og blande inn de salte, sure og sterke (chilli pepperen) elementene til slutt. Bruk hvitløkspresser til hvitløken før den helles i blenderen.
Salsa verde betyr grønn saus og den smaker godt til grillretter og taco. I den sausen brukes også Jalapeño som er et sterkt krydder som kommer fra en liten til middels chilipepperfrukt som er variant av den botaniske arten Capsicum annuum. Salsa Verde brukes også som saus til fisk og kjøtt som for eksempel lammebiff. Bilde søk på tomatillo salsa recipes og du kan studere bilder til øyet blir vått. Er du av dem som vil ha det muntlig samtidig, finner du det meste ved å foreta lignende søk på Vimeo. Er du usikker på hvordan du sår tomatillo fra frø, er how to grow tomatillos from seeds på YouTube et egnet søk. Nedenfor er noen andre gode oppskrifter der Salsa Verde inngår i menyen. Som desserrt, nå i september, kan du for eksempel servere, Kalles, oldemors eller bestemors eplekake med eller uten vaniljesaus. Noen av videoene er på spansk, men man skulle ikke ha problemer med å forstå hvilke ingredienser som brukes og hvordan den grønne sausen lages.Jordbærtomat er en velsmakende nyhet for dyrking i hobbydrivhus eller solfylte, beskyttede kroker. Skal vi uten videre godta det frøhandleren skriver eller kan butikken være for kjapp med å innføre nye planter til landet?.
Skal man finne ut av det, er det viktig å bruke det latinske navnet og foreta søk som:Ingestion of these plants, especially in large amounts, is expected to cause serious effects to the heart, liver, kidneys or brain. If ingested in any amount, call the poison center immediately.
For øvrig rangers grønn tomat med samme nivå, det vil si nivå 4. Les mer om dette nedenfor. Jeg finner ikke umiddelbart noe om at jordbærtomat er giftig. Men før den er godt kjent i Norge, ville jeg være føre var og ikke spise den for ofte og i små mengder. Konsensus for denne slekten ser ut til at det er tryggere å spise godt modne bær for de artene som er spiselige. Antagelig (et ord jeg kanskje ikke skulle brukt) er det sikrere å bruke de spiselige delene av planten i varmebehandlet mat.
Dette bæret ser ut til å kunne spises når det er godt modnet, mens resten av planten er giftig. Der er lite omtale av planten på norske nettsteder. Nettstedet Plants For A Future (pfaf.org) har en relativt grundig omtale av planten. Noen sitater der tallene i hakeparanteser viser til andre kilder. Studer dem for grundigere dokumentasjon og kvalitetssikring.
Godt moden frukt kan altså spises og smaker best etter at den har vært utsatt for litt frost. Hylsteret som omgir frukten er giftig og må ikke spises. Denne posen beskytter frukten mot skadedyr. Det er ikke rart at mange av disse plantene har medisinsk bruk. Er de giftige for mennesker, er de nok også giftige for mange skadedyr og mikroorganismer. Medisinsk bruk av planten må ikke gjøres uten i samråd med spesialister.Common Name Virginia Ground Cherry
Known Hazards Although no specific mention has been seen for this species, it belongs to a genus where many of the members have poisonous leaves and stems, though the full ripe fruits are usually edible[19, 65].
Edible UsesFruit - raw or cooked[46, 105, 170]. The fruit is best after it has been touched by a frost[257].
Medicinal Uses
Plants For A Future can not take any responsibility for any adverse effects from the use of plants. Always seek advice from a professional before using a plant medicinally.
Cancer; Miscellany.
Extracts from the plant have shown anticancer activity[218]. An infusion of the whole plant has been used in the treatment of dizziness[257].
Som mangeårig soppsanker sier dette meg at man skal vise varsomhet når planten brukes som mat. Sopper som i eldre soppbøker ble karkterisert som gode matsopper, er i nyere bøker beskrevet som giftige. Husk også at slike gifter kan hope seg opp i kroppen. Man kan spise 20 måltider av pluggsopp og dø av måltid nummer 21. Det er satt litt på spissen, men kan visst forekomme. Jeg har hørt at polakker spiser pluggsopp, men vet ikke om det er et faktum eller bare et rykte. Jeg spiser aldri pluggsopp.
Så skal du bruke frukten som mat, er det best at den er godt moden og har vært utsatt for frost. Ofte forsvinner noen gifter ved koking. Så bruk den sjelden og i små mengder til man vet mer om planten. Den er jo i famile med poteten, der hele planten utenom poteten er giftig. Grønne poteter som har vært utsatt for dagsly er også giftige. Les mer om det nedenfor. For ytterligere informasjon søk først på: physalis virginiana poisonous og deretter på physalis virginiana edible.
Kjært barn har mange navn. Ananaskirsebær er et oransje eller gult bær, omkranset av blader. Norske Wikipedia skriver at det smaker søt-surt, og kan nesten sammenliknes med en blanding av stikkelsbær og cherrytomater. Det minner da ikke om ananas. Det danske nettstedet Eksotiske frugte har en meget grundig omtale av planten som er verdt å lese.
Smagen er i første omgang noget syrlig. Bag denne smag gemmer der sig en kraftig aroma og en vis sødme. Smagen er beskrevet som en anelse tomat, passionsfrugt og ananas. Andre mener, den smager af stikkelsbær, men lugter af ananas.
Umodne frugter siges at være giftige, men dem støder man ikke på i butikkerne herhjemme.
Nå må dere lære dere å bli mer presise. En kråke er ikke en kråke, en måke er ikke en måke og en spurv er ikke en spurv. Fuglen man omtaler som kråke er gråkråke, den man omtaler som måke er fiskemåke (jeg vet ikke om noen som omtaler gråmåke som måke) og fuglen man omtaler som spurv er gråspurv. Gråspurven kan forresten forveksles med pilfink (bilde søk på gråspurv vs pilfink - og vurder selv). Store Norske Leksikon skriver:
Ananaskirsebær, også kalt physalis.Ja vel, men det ville ikke jeg kalt det. Dette er mer presist.
Ananaskirsebær, physalis eller barbadoslykt, de guloransje bærene av Physalis peruviana, en ettårig urt i søtvierfamilien.
Jeg ville ikke brukt slektsnavnet på en art dvs. en bestemt plante innen slekten.
De spiselige artene i slekta kan forveksles med de giftige eller uspiselige. Havenyt.dk skriver i sin artikkel om de fire oppblåste:
Jeg har fire sære planter i haven, som tilhører natskyggefamilien, og som alle er karakteristiske ved, at deres frugter er omsluttet af papirslignende »lygter«. To af dem kan anbefales til køkkenbrug, og de er højst forskellige i smag. Tomatilloen skal både ses og smages, før man kan blive overbevist om dens faste plads i haven, mens ananaskirsebærret er en delikatesse, som de fleste vil elske. De to andre nøjes jeg med at nyde synet af, når de blomstrer og har modne frøkapsler. Det drejer sig om stauden jødekirsebær, der gerne vil brede sig, og den etårige sommerblomst kantbæger, som er glad for at så sig selv.
I samme artikkel nevnes også jødekirsebær og "kantbæger" som på norsk har navnet giftbær. Vedkommende spiser altså tomatillo og ananaskirsebær (jfr. det som er skrevet ovenfor om umodne bær) men ikke jødekirsebær og selvsagt ikke giftbær med det latinske navnet Nicandra physalodes.
Physalis eller lykt slekta er med andre ord en litt uoversiktlig slekt. Man må vel forutsette at om man kjøper frø i en plantebutikk, så får man det som står utenpå posen. Det skal du ikke uten videre lite på, særlig om du kjøper frø på nettet. Jeg har lært min sønn om sopp, så han har lært seg å være skeptisk. Han kjøper frø i utlandet og fått frø som ikke stemmer over ens med det som er skrevet på frøposen.
Min far som elsket hage og kjøkkenhage, hadde kjøpt en pose ringblomster før han døde. Opp kom det forglemmegei. Man kunne mistenke ham for å ha endret innhold i frøposen. Visste Henrik Wergeland at han skulle dø da han skrev diktet til Til min Gyldenlakk samme år som han døde i 1845? Det er bare å foreta bildesøk på jødekirsebær og gyldenlakk også kalt gyllenlakk (gyldenlak på dansk gir enda større utvlag av bilder) for å forvisse seg om at dette er vakre prydplanter i hagen. Gyldenlakk (latin: Erysimum cheiri) er svakt giftig. Også den planten har medisinsk anvendelse. I Norge har jødekirsebær som gyldenlakk mest anvendelse som prydplante. Havenyt.dk skriver i sin artikkel:
Bærrene blev brugt som urindrivende middel samt til behandling af blærelidelser og gigt. Det botaniske navn »physa« betyder blære på græsk og »alkekengi« betyder også blære. Det var også et lægemiddel, der virkede kølende. Bærrene indeholder C-vitamin og er tidligere blevet brugt i mad. Den er flot, når de karakteristiske frøhylstre får orange farver. Planten kan dog blive til et irriterende ukrudt, da den let breder sig.Jeg ville ikke spist det bæret, ihvertfall ikke etter å ha lest hva Store Norske Leksikon skriver om planten.
Physalis alkekengi, flerårig urt i søtvierfamilien. 20–60 cm høy, med brede blad og hvite, uanselige blomster. Frukten er et oransjerødt, giftig bær omgitt av et stort, eggformet oppblåst beger som blir rødt under modningen og ligner en kinesisk lykt.Medisinsk bruk får holde, og det overlater vi til spesialister. Det er nok en vakker prydplante som kan stå vinteren igjennom, men har man først fått en i hagen, kan det være verre å bli kvitt den enn skvallerkål. Les mer om skvallerkål i avsnittet om Kremet fiskesuppe med brennesle nedenfor. Les spesielt avsnittet med overskrift En plante amatør skriver om skvallerkål som eksempel om du gjør som noen anbefaler å spise opp det ugresset. Det er brenneslen og ikke poteten som kan brukes til alt. Lurer du på
Når vi først omtaler noen planter i nattskyggefamilien, kan det også være naturlig å ta en nærmere titt på poteten. På forskning.no, kan vi lese at poteten snart er sykdomsfri. På et annet nettsted spørres det om hvor sunn poteten er. De fleste vet at poteter inneholder mye stivelse som brytes ned til glukose og gir en betydelig økning av blodsukkeret. Der finnes et alternativ til poteten, jordskokk som ikke inneholder stivelse og er rik på noen stoffer kroppen trenger. Den kan brukes som potet eller som spennende bestanddel i pureer, suppe og stekte retter. Jordskokk er kalorifattig og kjent som en utsøkt grønnsak og den brukes mye i restaurantbransjen opplyses det i videoen. Tilberedningen av jordskokker er veldig lik som for poteter. Det vil si at du kan bake, koke, dampe, grille, ovnsbake og mose dem.
Jamie Oliver bytter potete ut med søtpotet
Han har for eksempel begynt å spise mindre poteter. For selv om poteten er sunn nok, så bør den ikke være en av dine «fem om dagen» hver dag fordi det er mye stivelse i den. Han bytter den ut med søtpotet, som er mye bedre for deg. Han har begynt å spise mer nøtter - en håndfull nøtter om dagen, enten i en salat, en wok eller bare som snacks. Han jobber mot å spise frokost hver dag. Det og å få nok søvn er de to tingene han selv sliter mest med for å få balanse i sitt eget liv.
Ikke desto mindre konkluderte et team som bestod av kokker og forskere at islendinger har verdens sunneste kosthold. Her er en rett hvor søtpotet kombineres med jordskokk og potet. Kjøtt er ikke bare kjøtt. Som mennesket blir kua og oksen hva den spiser. Og oppdrettsfisk er nok ikke den fisken islendingnene spiser mest av. Fisken blir også hva den spiser. Hvilken fisk ville du foretrukket, en laks fra hardangerfjorden eller en makrell fra ytre Oslofjord? Islendingene spiser nok sikkert også mer dypvannsfisk som breiflabb, brosme, lange, uer etc. enn mange andre. Jeg snakker ikke om digre monsterkveiter som bør slippes uti, da de innholder flere miljøgifter enn en ung kveite. Store kveiter bør også slippes uti for å produsere rogn, melke og yngel.
Jamie Oliver sier selv at han hjernevasker sine lyttere og kunder. Den som har skrevet denne artiklen er ikke fanatiker. Hva er så nytt med det Jamie Oliver skriver? Søtpoteter? Personer som sliter med vekten bør vel redusere inntaktet av poteter og øke det av fisk og grønnsaker. Ta med andre ord mer fisk og grønnsaker som gulrot, asparges, brokkoli og mindre poteter på tallerken. Det er også kjent at de øvrige delene av planten som blader og blomst er giftige. Likeledes er det kjent at grønne poteter som utvikler stoffet Solanin er giftige.Søker du på uttrykket er grønne tomater giftige får du opp mange treff. Som mangeårig soppsanker setter jeg størst lit til det danske nettstedet havenyt som skriver:
En forespørgsel i Fødevaredirektoratet i 2004 gav dette svar fra Ulla Bertelsen, Akademisk medarbejder i Kontor for Fødevaresikkerhed, FAZ:
»Fødevaredirektoratet vurderer ikke at indtag af alfa-tomatin via grønne tomater er et sundhedsmæssigt problem. Begrundelsen er, at toksicitetsundersøgelser ikke tyder på, at alfa-tomatin er mere toksisk end glycoalkaloider i kartofler (hverken de gastro-intestinale eller de neurotoksiske effekter). Indholdet af alfa-tomatin (20–200 mg/kg) i grønne tomater er omtrent som glycoalkaloider i kartofler (20–150 mg/kg) og konsumeringen af grønne tomater skønnes at være langt lavere end af kartofler i Danmark. De toksikologiske undersøgelser af dette område er dog sparsomme og utilstrækkelige, men ud fra den viden, vi har i dag, anses indtag af grønne tomater ikke for at være et sundhedsmæssigt problem.«
Hvis man vil bruge de grønne tomater til at sylte, bør man ud fra et forsigtighedsprincip kun spise dem i meget begrænsede mængder. Men måske er det bedre at komme dem på kompostbunken og i stedet for spise syltede agurker eller græskar.
Nettstedet konkluderer altså med at man kun spiser dem i meget begrensede mengder. Gifter kan også hope seg opp, så derfor synes jeg anbefalingen om å kaste dem i kompostdunken er best. Enda bedre er det å kaste dem i søppelen om du er redd for giftkonsentrasjon i jorden.
Hva så med tomatillo. Opplysningskontoret for frukt og grønt skriver.Tomatillo spises ikke naturell, den brukes hovedsakelig til å lage sauser av.
Mye endrer egenskaper etter oppkoking i vann. Sandmorkel er dødelig giftig om den spises rå, men en trestjernes sopp om den kokes og forvelles. Jeg spiser ikke sandmorkel. Så kan rå tomatillo være giftig? Jeg finner ikke noe om at den er giftig på nettet, men spises den rå, la tvilen komme tiltalte tilgode og spis den i små mengder. Det beste er å bruke den i sauser og supper. Det nærmeste jeg kommer at rå tomatilloer er giftige er dette utsagnet:
Tomatillos are part of the very poisonous nightshade family (along with tomatoes, potatoes, eggplant…) so the wild versions of tomatillo may just be borderline poisonous as is true of many edible nightshades.Vi avslutter med et sitat fra Wikipedias Talk:tomatillo side:
"Even though Tomatillos are sometimes called "green tomatoes", they should never be confused with green, unripe tomatoes, because these could be poisonous because of their content of solanine."
Which is poisonous? The tomatillo or green, unripe tomatoes? Grammatically, the sentence implies that it is green tomatoes. However, since the next few sentences talk about the tomatillo plant having mostly toxic and inedible parts, this should be clarified. Also, checking this on the tomatoe article does not confirm this. There is mention of toxicity, but only as a MYTH or URBAN LEGEND. There is nothing stating that tomatoes, in their green and unripe form, are toxic. There is, however, talk of an old belief that tomatoes were poisonous. Hmmm. Coincidently, fried-green tomatoes is a well-known dish and the article on that item also has no mention of toxicity or anything. This should be cleared up.
Jeg kaster alltid en sopp er jeg det minste i tvil. Hvordan du anvender rå tomatillo og grønne tomater får være opp til deg. Du kan i det minste søke mer informasjon på nettet om du er usikker. Prøv å finne uavhengig informasjon, da nettsteder kan sitere fra hverandre på samme måte som nyhetskanaler gjør andres nyheter om til sine. Skrev du siterer fra andre nettsteder? Denne artikkelen er da full av sitater fra andre nettsteder. Ja, det er fordi jeg går frem på samme måte som da jeg lærte meg å skille giftige, fra uspiselige og spiselige sopper. Jeg leste alt jeg kom over om giftige sopper og bestilte endog spesialartikler om giftige sopper fra universitetet i Oslo. Det var før vi hadde internet som på godt og vondt kan være forvirrende for en lekmann. Der er ikke mangel på informasjon på nettet. Snarere tvert imot og ofte er det den overfladiske informasjonen man finner først i en søkemotor. Det synlige nettet eller overflate nettet kan sammenlignes med verdenshavene som man dekker med et grovmasket nett. Man fanger langt fra alt og ofte får man mer rusk enn spislig fisk i nettet. De ofte sunneste og mest velsmakende dypvannsfiskene får man sjelden. Jeg har plukket sopp i over 35 år og er enda ikke blitt soppforgiftet. Jeg glemmer aldri min første sopptur der jeg kom hjem med en ryggsekk full av gallerørsopp i den tro at det var steinsopp. Heldigvis fant jeg ut, ved å konsultere de soppbøkene jeg hadde kjøpt, at det var uspiselig gallerørsopp hvor en sopp i et måltid med steinsopp er nok til å ødelegge måltidet. På sett og vis kan man sammenligne Physalis eller lykt slekta med rørsoppene. Ingen dødelig giftige er observet i Norge, men den dødelig giftige satansoppen, med mild smak, som aldri er observet i Norge, er observert i vårt naboland, Sverige. Ok, da siden gifitig slyngsøtvier vokser i Norge, skal jeg strekke meg til å sammenligne med fluesoppene, der noen ringløse er gode matsopper. Jeg går imidlertid ikke så langt som til å sammenligne med slørsopper som jeg skyr som pesten. I september 2015 skriver Mattilsynet i sitt PDF dokument med overskrift 8 matsopper om rødskrubb at den må stekes eller kokes godt for å unngå forgiftning. Wikipedia skriver om samme sopp:
Rødskrubb er mildt giftig i rå form. Den inneholder et stoff som i større kvanto vil gi kvalme og oppkast dersom soppen ikke varmebehandles skikkelig. Steking eller koking i 15–20 minutter er nødvendig. Soppbitene blir svarte ved oppvarming. Rødskrubb er god på smak og har tradisjonellt vært en vanlig matsopp, men noen mennesker reagerer også på varmebehandlet rødskrubb, og i enkelte nyere soppbøker er den derfor oppført som giftig.
Jeg kan spise soppen selv, men serverer den ikke til barn og allergikere. Uansett vil jeg aldri spise soppen i store mengder. De eneste soppene jeg vet om som kan spises som råkost er mandel- og nøttekremle samt steinsopp.
Jeg har skrevet denne artikkelen for selv og lære noe om Physalis eller lykt slekta. Meningen var ikke å skremme. Jeg håper at du spiser poteter etter å ha lest denne artikkelen og at du kan gjøre måltidet mer eksotisk med noen bær fra lykt slekta. Temaet er nok ikke helt opplyst så finn din egen lykt og hogg din egen veg i jungelen av informasjon og reklame. Og mens vi skriver om tomater, kan det for den som dyrker sine egne tomater være aktuelt å lage tomatsuppe av overskuddet. Her er en rekke oppskrifter på ulike tomatsupper. Man kan også fryse tomater. I denne kremede tomatsuppen med chilli og stekt bacon er det brukt 1 1/2 kg frosne tomater
Det er hevdet at man kan brøfø jordens befolkning med bambusskudd fra Kina, krill fra Sydishavet eller blåskjell dyrket i Sognefjorden. Det er kanskje riktig, men hva med transportkostnadene og forurensningen som fulgte med transporten? Transportsektoren er faktisk den mest forurensede næringen. Man kunne altså gjort Sognefjorden om til et stort havbruk for dyrking av blåskjell og ikke et menneske på jorden ville sultet. Man kunne endog spedd på med kråkeboller og andre skjell som nå regnes som en delikatesse..
Ved å bygge et hus på bunnen av Sognefjorden, med en kvadratisk grunnflate på 1 kvadratmill, og høyde litt mer enn det dobbelte av Mount Everest, ville alle mennesker på jorden om vi regner med 10 milliarder (10**10 - der ** er potensoperatoren) fått en lelighet med grunnflate på 100 kvadratmeter og ca 2 m under taket om man bygger leligheter for hver andre meter i høyden. En kube med grunnlinje en mil har volum (10 000)**3=10**12 kubikkmeter. Ved å dividere 10**12 på 10**10 får man 10**(12-10)=10**2= 100 kvadratmeter. Nå er nok ikke Sognefjorden en mil bred, men ved å bygge 20 lignende hus (Sognefjorden er 20 mil dyp) eller flere om man tar i bruk fjordarmene, fundamentert på de største dypene, hadde ikke taket raget så mye over Mount Everest. Da kunne man bokstavlig talt stått plantet i mat og energifatet. Noen av husets fasiliteter hadde man sikkert også bygget best inne i fjell. Sprenger man bort deler av fjellet som omkranser Sognefjorden har man nok stein til støping. Hva med risikospredning og forurensning? Ja så bygg hundre mindre lignende hus rundt om på jorden. I Norge har vi nok fjordmunninger, fjorder og fjell nok til å bosette ihvertfall 100 milloner mennesker. Vår kystlinje er så lang (se nedenfor) at lett burde kunne bosette like mange som i India eller Kina. Sa du at arbeidsledigheten stiger i det dette skrives i 2015? Alle de flyktningene som i dag bosettes i Tyskland kunne fått jobb her. Jeg beskriver her kun hva som er mulig, hvilken arbeidskraft trengs og hvilken logistikk som trengs. Siden jeg er økonom og kvasi matematiker, trekker jeg ikke inn fordommer, raseteorier, religion og annen støy og problematiserer hva som i dag er realistisk og politisk gjennomførbart. Jeg er heller ikke som den tidligere profilerte Høyre politikeren Kristin Clemet for fri innvandring.
Dette er mer seriøst enn de som på NrK nylig spøkte med at vi kunne få plass til hele jordens befolkning i Nordmarka om det stod flere mennesker per kvarderatmeter. Ikke bare ville hvert menneske få en romslig leilighet, men man ville ha direkte tilgang til mat og vann (avsaltet sjøvann) og drikkevann fra elvene som renner ut i Sognefjorden. Svømmebasseng med saltvann, hva er sunnere enn det for mennesker med eksem og andre hudplager? Med solcellepanel på taket, vindkraftverk tidevannskraftverk, bølgekraftverk, salt / ferskvanns kraftverk der ferskvann møter sjøvann, kraftverk fra fosser som renner ut i Sognefjorden, trengte man ikke dra langt for å få tilgang på mat, vann og energi. Med dagens teknologi kunne man resirkulert mye av vannet og avfallet som også kunne brukes til å fremstille energi. Taket ville endog ligget i jetstrømmene med med mer eller mindre kontinuerlige monstervinder, så der kunne man bygget vindmølle kraftverk direkte på taket. Under dem kunne man lagt solcellepanel. Taket ville som regel ligge over skyene, så sollys ville ikke bli en mangelvare.
Selvsagt er det ikke mat som er problemet, men menneskets kortsiktige profittbegjær. Brennesle inneholder tre ganger så mye protein som vanlig kål og den er en av de sunneste urtene vi kjenner. Likevel skyr vi den som ugress på tilsvarende måte som mange betrakter portulakk som ugress.
Uoffisielt har jeg hørt det hevdet at Norge har en så lang kystlinje at den er lenger enn resten av Europas kystlinje. I følge kystlinje paradokset avhenger lengden man omtrentlig måler av måleenheten.
An example of the coastline paradox. If the coastline of Britain is measured using a scale interval of 200 km (left), then the length of the coastline is about 2400 km. Using a scale interval of 50 km (right), the length of the coastline is about 3400 km.
Kilde: The coastline paradox is the counterintuitive observation that the coastline of a landmass does not have a well-defined length. Hva om man bruker Mil (10Km), Km, m, cm som måleenhet? I alle disse tilfellene måler man langs en (stykkevis) rett linje, men er det riktig å bruke rette snorer når man skal måle et så ruglete objekt som den norske kystlinjen? Er den norske kystlinjen et endiminsjonalt euklidsk objekt? Svaret er nei. Den norske kystlinjen er faktisk så ruglete at den ligger nærmere et todimensjonalt plan enn en endimensjonal linje om man bruker Hausdorff dimensjon som metrikk (måleenhet) for dimensjon. I følge første Wikipedia artikkel lenket til ovenfor anslås lengden på den norske kystlinjen til 25 148 km i følge World Factbook og til 53 199 km, som godt kan avrundes til 53 200 km, om man bruker World Resources Institute sin måling. I følge figuren på samme side er det lett å forstå hvorfor uoverensstemmelsen er så stor. Det blir ganske meningsløst å måle lengden av kystlinjen til et land om man ikke enes om hvilken måleenhet som skal benyttes, om øyer skal tas med og hvor langt opp i elvemunninger man skal gå. Hva med de som hevder at den norske kystlinjen er uendelig lang? Er de sinnsforvirret? En ting er sikkert, de benytter ikke euklidske, nen fraktale metrikker for å hevde det. Hvilken dimensjon har et blomkål, en brokkoli eller lungene våre? De har en fraktal dimensjon som ligger mellom 2 og 3. Så interessant er åpenbart dette spørsmålet at det er gitt et eget avsnitt i Jens Feders bok "Fractals (Physics of Solids and Liquids)."
Bruker du fraktale mål, skal du ikke stole på det som sies i vidoen Top 10 Countries With the Longest Coastline. Men hvordan kan et land med et endelig areal (for å bekrefte at arealet er endelig er det bare å slå en sirkel rundt landet og måle flateinnholdet av sirkelen) ha en unendelig lang kystlinje? Den norske kystlinjen har en Hausdorff dimensjon på omtrent 1.52 og ligger dermed om denne metrikken legges til grunn nærmere et plan enn en linje. Klikk gjerne på bilde over det norske kartet på den siden og du får opp en rekke interessante bilder om du klikker på pilen ved bildet. Forstår du mer nå, eller er du bare enda mer forvirret, bare på et høyere nivå? Uansett om man skal måle lengden på noe som har form som en fraktal, må man bli enige om hvilken målenhet som skal brukes. Siden den norske kystlinjen er (tilnærmet) uendelig lang, finnes der vel nærmest uendelig antall hummer langs vår langstrakte kyst med fjorder og øyer. Svaret avhenger igjen av målenhet som nå er areal og arealet er i høyeste grad endelig. Minstemålet på hummer er 25 cm og den trenger et visst område (areal) for å kunne leve. Når man hører at hummerbestanden har falt katastrofalt, er det avhengig av området man observerer bestanden i. Selv her i ytre Oslofjord greier man åpenbart ikke å bli enige om hummeren er overbeskattet. Noen melder om rekordfangster av hummer mens andre hevder at den er nesten utryddet. Mer presiser målinger fra våre myndigheter hadde nok vært å foretrekke, men det er kanskje en altfor stor oppgave med vår langstrkte kyst og tusener av øyer med egen strandlinje.En ting er sikkert. Den norske kystlinjen er så lang at man kunne drevet utstrakt havbruk der, men da ikke basert på å produsere en kg laks ved å fore den med minst 2 kg annen spiselig fisk. Hvorfor ikke fore oppdrettsfisk med knuste blåskjell, kråkeboller eller annet som der er mer enn nok av til oss mennesker. Privaøkonomisk lønnsomhet og tidsbruk er nok igjen det svaret man strander på.
Profittmotivet er så sterkt at privatøkonomisk lønnsomhet ofte går foran samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Tidligere reagerte man lite om en bedrift forurenset miljøet. Før 1970 årene var man lite opptatt av miljøspørsmål her i landet. Gav en bedrift arbeide til mange mennesker og slapp ut kjemiske forbindelser i elver som drepte alt liv i elven, kunne man la det skje fordi sysselsetting var viktigere enn miljøhensyn. Det samme gjelder i dag i mange uland. Her hvor jeg bor i Moss, er Vansjø et godt eksempel. Vansjø er så forurenset, særlig av overgjødsling av kunstgjødsel fra landbruket at innsjøen hvor man tidligere kunne se bunnen i dag er for grumsete til å se bunnen på 1/2 m dyp. Noen mener at man ikke skal spise abbor, gjedde og gjørs fanget i Vansjø. Selv om jeg vokste opp i Haugesund er Vansjø min barndoms innsjø. Hvert år så jeg frem til årets utgave av Napp og Nytt som ble gitt ut av ABU. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg der kunne lese om Vansjø og gjørs. Gjørs var en spennende fisk for meg som bodde i Haugesund og Vansjø enda mer spennende for en hobbyfisker og hoppyornintolog med sitt rike fugleliv. På samme måte som min bardoms elv, Aksnes alva ved Haugesund nå har skilt med at vannet er forgiftet, så man skal ikke fiske eller drikke vannet fra den elva, skal man ikke drikke vann direkte fra Vansjø. Vannet kan til tider være så forurenset at det frafrådes å bade der. Dette har selvsagt gjort Vansjø mindre attraktivt som frilufts og rekreasjonsområde. De samfunnsøkonomiske kostnadene med forurenset vann og dårlig utnyttelse av Vansjøs fiskeressurser er det vanskelig å måle. Man har gått så langt at det har gått politikk i å ta livet av de største gjeddene i Vansjø som noen mener er årsaken til at Vansjø er forurenset. Politikere kan finne på mye for å gi inntrykk av at noe gjøres. Det er stort sett en måte å bil kvitt forurensingen av Vansjø på, å forby jordbruk langs sjøen som ikke kan drives uten å forurense vannet. Men det er vanskeligere å sloss mot herr marked som prioriterer privat profitt fremfor å lytte til sosialøkonomen som har langsiktig bærekraftig samfunnsøkonomisk lønnsomhet som målsetting og ikke kortsiktig privatøkonomisk profitt for noen få bønder som lever av statlig subsidiert landbruk langs Vansjø.
Bensin og diesel er biodrivstoff. kjent som fossilt brensel ettersom de er dannet av planter og dyr som har ligget begravd i jorden i millioner av år. Biodrivstoff er likt, bortsett fra at det det fremstilles av panter som dyrkes i dag.
Biofuels have been around as long as cars have. At the start of the 20th century, Henry Ford planned to fuel his Model Ts with ethanol, and early diesel engines were shown to run on peanut oil.Kilde: National geographic
Men biodrivstoff som fremstilles ved å hugge skog, særlig regnskog er ikke CO2 nøytral. Hugger man gammel skog, kan biodrivstoff være et langt dårligere alternativ enn fossilt brennstoff. Den artikkelen er fra 2007. Kommentarene til artikkelen er mer interessante enn selve artikkelen. Her er en kommentar
I believe that if we are experiencing global warming, much of the warming may be caused by the destruction of over 50% of the planet’s tropical rainforests – not just because of the CO2 impact of deforestation, but because of the greater heat absorption and less moisture on open land compared to rainforest. I’m also convinced that tropical deforestation is the reason for many severe regional droughts.Det er nok riktig. Vi har altfor stor fokus på utslipp og for lite fokus på det man ødelegger og det som binder CO2 og andre stoffer. Denne artikkelen fra et nettsted jeg hadde forventet mer ble jeg ikke særlig imponert av. Diskusjonen nevnt ovenfor slutter med følgende kommentar
It helps if the authors of such articles are actually scientists who work in this field. Otherwise they spount public miscommunication.Det er nok veldig riktig, men som økonom, med fordypning i ulineær mattematikk, statistikk og informatikk vet jeg at mye tull som for eksempel falsk korrelasjon kan presenteres som vitenskapelige fakta. Dette
The United Nations will officially warn that growing crops to make “green” biofuel harms the environment and drives up food prices, The Telegraph can disclose. A leaked draft of a UN report condemns the widespread use of biofuels made from crops as a replacement for petrol and diesel. It says that biofuels, rather than combating the effects of global warming, could make them worse.
The draft report represents a dramatic about-turn for the UN’s Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).
utsagnet er nok basert på grundigere analyser enn mye av det som nå florerer som fakta og sannheter på ulike nettsteder.
Kilde: Biofuels do more harm than good, UN warns.Mange synder kan gjøres, men er man en miljøkriminell om man planter et tre? Jeg vet ikke om jeg ville kledd landet med siktagran, men hva med
Man snakker om CO2 fangst og at kua som spiser gress er CO2 nøytral. Kenguruen beiter på tørt gress som gror på landområder der det er vanskelig å dyrke spiselige planter uten kostbar vanning og kultivering. Slik sett er kengurukjøtt å foretrekke om man først skal spise kjøtt. Men så har man Thomas Robert Malthus sin beinharde lønns og befolkningslov. Befolkningen øker som en geomtrisk (multiplikativt) rekke, mens matvaretilgangen øker som en aritmetisk (additivt) rekke. Dermed drives jordens befolkning til å leve på eksistensminimum hevdet Matlhus. I dag har det vist seg at Malthus tok feil på flere punkter. For det første forutså han ikke at mange av 2000 tallets foreldre ikke vil ha så mange barn at befolkningen reproduserer seg selv. Der er land der befolkningen i dag synker om det ikke hadde vært for netto innvandring. Til slutt kan hele jordens befolkning stagnere og svinge rundt et statisk likevekstnivå eller endog falle til null. Er det utenkelig, at man om hundre år, eller enda tidligere i mange land opplever at det føres en politikk som sterkt subsidierer det å få barn? Det kan tenkes. Det snakkes mye om CO2 fangst. Fra før av vet vi at havet binder mye CO2. Skog, særlig den nordlige halvkules taiga som strekker seg fra Sibir over Norge, USA og Canada binder mye CO2, da mye også bindes i døde greiner som ligger på bakken, i jordsmonnet med andre ord. Sør Korea har vært svært flinke til å plante skog. Det anerkjente Center for International Forestry Research har publisert noen relaterte artikler basert på grundigere rapporter.
Trær og planter har fraktal struktur. Valnøtt trær blir store, mye større enn krattet som hasellnøttene vokser på. Ta deg en tur i Botanisk hage i Oslo om du tviler på det som skrives her. Ja de vokser på Østlandet med et kaldere klima enn Vestlandet. Hva med å bekle noen øyer på Vestlandet med valnøttrær? Plant et lite valnøtt tre mens du er ung og du vil se hvordan det urfolder seg og gror som en fraktal. Det binder CO2 og valnøtter er svært sunne. Dyrker du treet for å spise dets nøtter slår du faktisk to fluer i et smekk. Treet og grenene som falle ned råtner og binder CO2. Jeg har endog lest at valnøttolje er sunnere enn olivenolje.
Ovenfor hevdes det at man bør ha et vitenskapelig ståsted for å kaste seg inn i miljødebatten. Hva er så styrken til en samfunnsøkonom? At han kjenner ulike regnskapstyper, deriblant et miljøregnskap. Hugger man skog og dyrker planter for å produsere biodrivstoff, kan det som påvist ovenfor være verre enn å brenne fossil energi. I et miljøregnskap vil jeg hevde at biologisk mangfold bør være en forutsetning for endringer. Hugger man regnskog, kan inngrepet være irreversibelt og i verste fall katastrofalt for miljøet. Noen hevder at mye av Sahara, særlig ørkenens utbredelse er menneskeskapt. Pessimistene hevder at hele Afrika til slutt vil bli spist av ørkenen om ikke mottiltak settes inn. Første linje forsvaret er å slutte å hugge skog i områdene som omgir Sahara. Sør Korea har gjort store land arealer om til skog. Isarel har forvanldlet ørken til dyrket mark. Hva hadde konsekvensen blitt om man hadde gjort hele Sahara om til skog, selvsagt ikke hvilken som helst skog. Hvor mye CO2 hadde det bundet? Ville klimaet i landene rundt Sahara blitt bedre? Hva med det biologiske mangfoldet i skogen? Et miljøregnskap må selvsagt inneholde langt mer enn CO2 utslipp i atmosfæren. Vi vet at kornåkre der man i striper bevarer den naturlige engen, er mye bedre for innsekter og bier enn åkre der hele arealet er gjort om til kornåkre. Dør biene dør menneskene hevdet Einstein. Ethvert større naturinngrep må altså settes inn i et miljøregnskap. Som hobbyornitolog vet jeg hvor sårbare mange fulgarter er for moderne landbruk. Nils Collett Vogt's dikt er nok langt mer aktuelt i dag enn da det ble skrevet.
Det er årtier siden jeg har hørt lyden av åkerrikse. Så sjelden er den i dag at Norsk Orinitologisk Forening har satt opp en egen nettside om å registrere åkerrikser. Det er således ikke bare bier og humler som bør få sin stripe i kornåkeren, men også åkerhønen. Begge er en del av naturmangfoldet vi ødelegger med vårt kortsiktige industrielle lanbruk, som feier til side enhver natureng og urskog.Dypt i svarte skogen
øksehuggets klang,
op mot lerkemylret
slaamaskinens sang.
Engen meies bort,
græs og blomster, det gaar fort;
trangere blir kredsen,
altid mere trang.Inderst inde sitter
med sin ungeflok
akerhønen, stakkar,
og den vet det nok:
Hvor det gror av liv,
skjærer slaamaskinens kniv -
Mins den vel, da vaaren
kom med lek og lokk?Slik er livet, venner,
livet, som vi fik:
Trangere blir kredsen,
beskere dets drik -
Nu er flek igjen . . .
Jægern staar paa lur ved den.
Døden er det, døden
med sit speiderblik.Græs og blomster falder
motstandsløst til jord . . .
Og saa knalder skuddet -
Hør mit siste ord:
Skogen er fuld av troll,
græsset rødt ved svik og vold -
Lerker! Kvad av lerker!
Haabets lerkekor!
Norge Rundt 29.10.2010 har et kort innslag om portulakk Denne planten som var rotfestet i vår matkultur i tusenvis av år betraktes i dag av noen som ugress. Det er langt fra et ugress du bør fjerne fra hagen. Den kan endog brukes som dekkplante til å holde uønsket uspiselig ugress unna. Vi skriver uspiselig ugress, da mye ugress som for eksempel brennesle er spiselig og veldig sundt. Portulakk skiller seg ikke fra brennesle i så henseende, og noen hevder at den inneholder 3 ganger så mye omega fettsyrer som fisk. Det innebærer vel at 100 gram portulakk inneholder 3 ganger så mye omega fettsyrer som 100 gram fisk.
Ting man leser på ulike blogger og fora, sakl man ta med en stor klype portulakk (da man skal være varsom med salt). Det som skrives på hagepraten.no er imidlertid interessant:
Dette er selvsagt påstander uten noen som helst vitenskapelig dokumentasjon. Ikke desto mindre er det interessant og vi vet vel at fisk med høyt innhold av omeaga-3 fettsyrer er bra for hjertet. Min lege har bedt meg om å spise fisk to ganger i uken og fisk som pålegg på brødskiven så ofte jeg kan. Muligens kan noe av dette erstattes eller suppleres med portulakk som også brukes i fiseksuppe.Det var interessant å høre i Schrødingers katt at portulakk inneholder mye Omega-3 og at høns som blir foret med denne urten legger egg som kan inneholde så mye som 20 x Omega-3 som vanlige egg. I Italia bruker de den tydeligvis i det daglige kostholdet, både i supper og i salater.
Vi var en tur til Gamle Søgne prestegård i sommer . Her var det en professor som pratet om portulakk Hun fortalte at det var en eller annen plass i Grekenland hvor de brukte portulakk dglig i maten, og de lå på bunnen i vewrden når det gjalt hjerteproblemer. Min mor hadde alltid portulakk i hagen, og ingen i vår familie har hatt hjerteproblemer. Det var tre plnter som var standard i hagene på Sørlandet da jeg var liten. Det var Rababra, Portulakk og Pepperrot. Dette hadde vi i store mengder. Etter at jeg flyttet tilbake til Sørlandet så har jeg truffet mange av fedrene til mine tidligere venner. Her om dagen møtte jeg en som var 93 år gammel. Han var ute og trimmet. Mens vi sto og snakket sammen kom kameraten hans som var 94 år gammel. Jeg vet at begge disse har hatt et stort forbruk av de grønnsakene jeg tidlig nevnte. Om det har hatt noe med deres høye levealder å gjøre, vet jeg ikke, men man kan jo lure på det. Jeg kjenner hvertfall en lege som bodde i et srtøk der folk spiste utrolig mye fårekjøtt, og de hadde store hjerteprobloblemer.
Den overskriften har en lang og grundig dansk artikkel om vinterportulakk
som skal såes i juli / august og høstes om vinteren og tidelig på våren. Er det mulig? Det er jo bare å prøve. Det kan kanskje være vanskelig å finne vinterportulakk frø i butikkene, men det meste er tilgjengelig på nettet og jeg fant den hos solhatt.no.Vinterportulak er en sjov plante, den er der, når man måske har allermest brug for den. Hele sommeren er den væk, og først sent hen på efteråret begynder de små grønne blade at vise sig. I november har den etableret sig så meget, at man kan se, at den vokser i små fine rosetter. Vinteren igennem vokser den stille og roligt, og jo mere vi nærmer os foråret, jo mere godt foder er deri den.
Denne lille vinterplante er meget mere end en køkkenurt uden det helt store udbytte. Vi kan faktisk udnytte denne fine skovbundsplante til dækplante i haven. Vinterportulakken kan være én af de planter, som kan stå vinteren over og dække vores bede og evt. marker.
Vinterportulakk, Claytonia perfoliata (Montia perfoliata), stammer fra det nordvestlige USA, hvor den vokser, som et fint bunndekke i eikeskoger eller i blandet løvskog. Store norske leksikon skriver at portulakk (Portulaca oleracea) er en gammel kulturplante som antagelig stammer fra Orienten og vokser som ugress i alle varme og tempererte land. Portulkk kan søtsyltes eller sursyltes og det finnes en rekke oppskrifter hvor paortulakk inngå, blant annet i salater sammen med gressløk, basillikum og spinat. Den kan selvsagt spises rå og brukes i omelett, fiskesuppe til fisk og fjærkre. Den kan brukes på samme måte som spinat og dampes. Kokes den, bør den ikke koke over ett minutt. Som alltid er det bare fantasien som setter grenser for hva den kan brukes til.
Store norske leksikon gir en kort omtale av salatsennep. Men en måke er ikke en måke og salatsennep er ikke salatsennep. "Brassica juncea moutarde rouge metis" er en variant av japansk sennep, en urte brukt i det japanske kjøkkenet. Noen urter fra hagen som for eksempel japansk sennep og brønnkarse inneholder sennepsoljer som kan forebygge forkjølelse. De er anti-inflammatoriske og bekjemper bakterier. Japansk sennep kan blandes i salaten, legges på brød eller inn via en wok. Tidelig våren 2015 sådde jeg er rekke planter fra frø innendørs. En rødlig variant av salatsennep, kalt rød sareptasennep jfr. bildene hvor det siste viser planten med gule blomster, var svært lett å få til
Svært mange blomster er giftige som for eksempel liljekonval. Tomatene er spiselige, men planten er giftig. Poteten er spiselig, men blomsten er giftig:
Heldigvis finnes det ufarlige alternativer også til hagen. Det sikreste kortet er å satse på frukttrær, bærbusker, urter og grønnsaker. En grønnsakshage er både ufarlig, pen å se på og nyttig, men husk at for eksempel potetblomster inneholder alkaloider som er giftig. Barn bør derfor holdes borte fra potetåkre dersom de er troende til å smake på blomstene. En urtehage er vakker, dufter godt og kan også benyttes i matlagingen.Kilde: Giftige og trygge blomster og bær
Ut fra sitatet ovenfor kan man kanskje konkludere med at blomster av urter er spiselige. Så første regel når du skal spise blomster er å sjekke om de er spiselige. Spis aldri blomster eller blader fra planter som er sprøytet. Spis ikke planter eller blomster som står i veikanten. Uansett bør du vaske grundig før du spiser planten. Vurderer du å spise en blomst, må du identifisere blomsten nøyaktig før du spiser den. Er du det minste i tvil om den er giftig, så spiser du den ikke. Det burde faktisk stå på frøposen om blomsten til en plante er spiselig eller giftig. Ut fra det jeg har lett opp på nettet, så er blomsten til rød sareptasennep spiselig. Jeg spiste en blomst og den smakte som bladene, bare litt sterkere med en enda bedre og markert smak. Fordøyelses problemer kan sikkert oppstå ved et for stort inntak, så bruk blomsten sparsomt til du har erfaring med den i ulike retter. Mange urte blomster har en smak som ligner på blandene, men blomsten er ofte sterkere. Uansett så undersøkte jeg litt grundigere på nettet og fant noe på utenlandske nettsteder.
Jeg har plukket sopp i mange år og vet hvor varsom man skal være mår man plukker sopp. Derfor begynner jeg med å mane til varsomhet om du vil spise blomsten fra en plante. Ringblomst kan brukes i salat. Det vet de fleste.
Kilde: How To Choose Edible Flowers - Edible Flower ChartHerb Flowers:
Most herb flowers are just as tasty as the foliage and very attractive when used in your salads. Add some petals to any dish you were already going to flavor with the herb.
Mustard Brassica species
Eating in large amounts may cause red skin blotches.
Be sure you know exactly what you choose to consume. If you are allergy-prone, it's probably best to forego consumption of flowers.
Kilde: Edible Flowers
Ytterligere informasjon søk på:
spiselige blomster i norge
Av de mange plantene jeg sådde innendørs i mini drivhus i midten av mars var denne planten en av de enkleste å dyrke. Samtidig sådde jeg kanelbasilikum, purpurbasilikum, merian og en rekke urter som ikke har vært like grovillige. Jeg sådde også noen salat sennep planter ute allerede i april og de kommer seg godt. De jeg sådde ute er sterkere i fargen og kraftigere, men ikke så store som de jeg sådde innendørs. De jeg sådde innendørs er rundt 20 mai så store at jeg har begynt å smake på dem som råkost (man skal gjerne være varsom med å spise planter man ikke kjenner som råkost. Det gjelder i aller høyeste grad sopp som jeg har mer greie på).
De vakre gule blomstene danner etterhvert belger. Det er meget lett å ta nye frø fra disse belgene. Av noen får planter får du mange belger som du kan ha til neste sesong. Muligens kan planten dyrkes inne hele året. Det har jeg ikke prøvd, men skal forsøke etter hvert. Det er viktig at du ikke sår alle frøene på en gang. Her i Østfold sådde jeg ut små planter i april våren 2015 som var en ganske kald vår. Det var ikke noe problem med å få dem til å gro. Jeg sådde hele frøposen med en gang og fikk en enorm avling, men enn jeg kunne spise. Nå har jeg mangedoblet innholdet av den frøposen med de frøene jeg har tatt ut av belgene. Det er fort gjort å få mer enn nok frø til neste sesong. Du kan nok forsyne en hel slekt med frø fra belgenedu får ved å så en hel pose. Neste vår skal jeg så noen frø hver fjortende dag, så lenge det kommer opp nye planter.
De brune frøene inneholder sennepsolje med skarp smak, og kan knuses og brukes til sennep..
Mustard is a condiment of a thousand faces. Some are smooth, others almost entirely made from barely cracked seeds. Vinegar is often used, but wine, beer, grape must, and even fruit juices are used to moisten the seeds. Sweetness is usually achieved by adding honey; an American “honey mustard” can be a 1:1 ratio of mustard to honey. A Bavarian sweet mustard, however, uses onlysugar and water: no acid, no honey. Italians put fruit preserves in their mustard.Den siterte artikkelen har en oppskrift på hvordan man lager "Basic Country Mustard". Man kan også lage dijon sennep av frøene og den sennepen benyttes blant annet i krydderstekt kveite på spinat med smakfull potetmos. Eller hva med sprøstekt sild med sennepspoteter? Som planten har også frøene medisinske egenskaper. Som paranøtten er frøene rike på selen. Du kan lese mer om selen og paranøtter i denne artikkelen om K2 vitaminen. På nettstedet "the World's Healthiest Foods" kan man lese mer om helse fordelene man får ved å spise sennepsfrø. Olen av sennepsfrø kan brukes som matolje. Den er endog brukt som massasjeolje og oljen ble tidligere ansett for å virke stimulerende på kjærlighetslivet.
Nedenfor har jeg samlet informasjon som gir deg ytterligere informasjon om hvordan planten kan brukes.
Hvis du ser nøye på en melkekartong neste gang du er i butikken så vil du se Nyt Norge merket som garanterer bruk av norske råvarer. Men det Tine ikke sier noe om er at melkekyrenes diett betår av 40 prosent kraftfor tilsatt palmeolje og bare tolv prosent representerte beiting. Faktisk er det så mye som 120 gram importert kraftfor bak hver liter nyt Norge merket melk.Kilde: NrK dagsnytt 18 20 mai 2015 40 minutter og 20 sekunder ut i sendingen. Slik innleder Anne Grosvold diskusjonen i dagsnytt 18 basert på en kronikk i dagens Næringsliv av Jon Frede Engdahl den 19 mai 2015. Slike artikler og debatter som er kritiske til myndigheter, sterke organisasjoner og de som leder an i et industrielt landbruk burde vært arkivert. Jeg har nok sitert ulovlig mye fra denne artikkelen som jeg må gå til en av verdensvevens mange arkiver for å finne.
Kilde: Klikk på lenken "Terje Traavik: For tidlig kan være for sent." Samtlige tre lenker er brutt. Skjerp dere NrK, semantiske lenker med historisk interesse endres ikke. Det triste er at man ikke finner videoen på den arkiverte versjonen av artikkelen. Uansett hvor presis eller upresis artikkelens budskap er i dag, burde den ha historisk interesse.I det høyt anerkjente tidsskriftet Science finner man 3. november 2000 en artikkel med følgende tittel (i min egen oversettelse): ”Hva skjer når premissene som danner grunnlaget for en vitenskapelig risiko-vurdering er feil, og risikoen, som et resultat av dette, blir sterkt undervurdert?”
Rapporten fremsetter flengende kritikk av politikere, forvaltningsmyndigheter og forskningsmiljøer. Den beskriver også hvordan dissidenter ignoreres og fryses ut i vitenskapelige miljøer. Til nå er nærmere 200 mennesker døde av den BSE-relaterte varianten av Creutzfeld-Jacobs sykdom, mens tusener av mennesker i fremtiden kan komme til å utvikle denne forferdelige nevrologiske sykdommen. Situasjonen oppsto fordi man ignorerte de faresignalene og indirekte indisiene som forelå, og som ble fremsatt av reelt uavhengige forskere.
Science omtaler en, i norsk presse fullstendig oversett, rapport fra et uavhengig utvalg i England, ledet av Lord Andrew Philips. Rapporten beskriver hvordan feilaktige antagelser og dogmer lansert av en prestisjetung vitenskapelig komité, i samspill med myndighetenes forsikringer om neglisjerbare helserisiki, kan få tragiske følger. De feilaktige antagelsene gjaldt i dette tilfellet kugalskapens (BSEs) opprinnelse, forløp og muligheter for overføring til mennesker.
Kugalskaps-prionene og genmodifiserte arvestoff har til felles at de er prinsipielt selv-formerende, og de kan ikke tilbakekalles når ”forurensningen” først har skjedd. En liten genetisk forurensning på feil sted til feil tid kan over tid bli stor. Den tittelen jeg har valgt på foredraget henspiller på disse forhold.
Presset på verdens ressurser økes. Etter andre verdenskrig har vi aldri sett flere flyktninger enn i dag. Hele 50 millioner mennesker antas å være på flukt fra sult, krig og fattigdom. Det er naivt å tro at ikke mange av disse flykter fra miljøkatastrofer og utarmet naturgrunnlag. Presset på naturresursene er økende, og da burde det være god forsvsarspolitikk å ta vare på norsk jord og norsk tradisjonelt landbruk. Man burde endog gå motsatt vei og øke selvforsyningsgraden i Norge. Ikke bare gir det sunnere mat (som et eksempel se neste artikkel nedenfor) men det er også riktig av miljøhensyn, ressurshensyn, solidaritet med verdens fattige mennesker etc. Hvorfor er Island kåret til ett av verdens sunneste land og hvorfor er det Islandske kostholdet et av verdens sunneste? Det Norske burde ikke ligge langt etter, særlig om vi virkelig tar i bruk egne ressurser på en bedre måte. Det kan være vel så god forsvarspolitikk som en sterk militær opprustning der vi opptrer som haleheng til EU. Vårt forsvar burde også være økologisk eller miljøvennlig. Du kan jo lure på hva jeg mener med det?
Jeg hiver ikke fiskekraft som egner seg til fiskesuppe og da jeg hadde en kasserolle stående i kjøleskapet etter å ha kokt torsk til middag ville jeg prøve å lage fiskesuppe med brennesle. Jeg lager noen ganger fiske eller hvitløkssuppe av kraften med skampi, reker, fisk eller andre krydder og planter i. Det er nesten bare fantasien som setter grenser for hvar du har i særlig av ulike røtter som gul-, persille- og sellerirot. Jeg har alltid ønsket å lage suppe av brennesle og som sagt så gjort. Jeg fylte kasserollen med kraft med torske, lyre og seihoder jeg hadde i fryseren og kokte dem opp slik at jeg fikk ekstra krafitg kraft. Deretter gikk jeg ut for å plukke brennesle som jeg vet det er mye av her på Jeløya hvor jeg bor. Jeg bøyde meg ned for å plukke de unge lysegrønne eksemplarene som skal være de beste, men oppdaget at de hadde hvite blomster. Det kan da ikke være brennesle tenkte jeg å ringte min sønn som jeg har lært mye om sopp og ba ham sjekke på internet. Jeg glemmer aldri da han satt i to dager og finsorterte traktkantarell som han elsker. Han er fullt klar over at traktkantarell kan forveksels med unge eksemplarer av slørsopp der en sopp i blandingen kan gi et dødelig giftig måltid. Det er jo bare å se om den brenner var juristens svar til økonomen som helst vil økonomisere med sine svimerker etter brennesle. Den brant ikke, og da jeg kom hjem, fant jeg ut at den planten jeg hadde forvekslet med brennesle var en annen nesle, dauvnesle som også er spiselig og har flere gode egenskaper. Når jeg sanker sopp, har jeg alltid hevdet at det er svært viktig å kjenne alle giftige sopper, særlig giftige dobbeltgjengere til spiselige sopper. Er jeg det minste i tvil om en sopp, kaster jeg den umiddelbart. All sopp sorteres og renses på plukkstedet, men den kontrolleres og finrenses hjemme i bedre lys enn det kan være i en mørk skog og når jeg er mer uthvilt, for eksempel dagen etter plukkingen. Litt lenger borte fant jeg store mengder av brennesle og jeg plukket noen bæreposer med friske toppskudd og blader. De jeg ikke brukte i suppen ble kokt med vann i 5 til 10 minutter og fylt i plastbokser med kraften i og satt i fryseren. Vel hjemmer sorterte og skylte jeg en stor gryte med brennesle som jeg presset godt ned i gryten. Gryten var altså helt full. Jeg tilsatte 2 liter vann, så da forstår du gjerne hvor stor gryten er. Når dette koker opp, faller det sammen og tar ca 1/3 av gryten. På forhånd har jeg finhakket en hel hvitløk, 6 sjalottløk 4 rødløk og skåret to store gulrøtter i biter. Alt dette rører jeg sammen i gryten med brennesle. Fiskekraften som jeg har tilsatt haldon salt, pepper og hvetemel etter behag blandes deretter oppi den store gryten. Det hele kokes opp under omrøring. Jeg lar suppen koke til melet er kokt helt ut. Til slutt tilsetter jeg ca 1/4 liter kremfløte og en dl melk. Jeg vet ikke om dette skal kalles fiske- eller brenneslesuppe, men god var den, faktisk langt bedre enn jeg kunne forestille meg. Som får i kål smakte den faktisk bedre dagen etterpå. Søker du på brenneslesuppe på nettet, ser du at de fleste bruker en stavmikser til å knuse brenneslen til en fin jevn grønn grøt. Mange server også suppen med bløttkokt eller hardkokt egg. Noen har i poteter, mens andre har i ulike rottyyper. Jeg foretrekker gulrot og mye løk av ulik slag. Jeg er sikker på at jeg kunne brukt to hele hvitløk i suppen uten at det hadde blitt en hvitløks fiskesuppe som jeg også lager noen ganger.
Er det ikke et paradoks at over 50 prosent av verdensproduksjonen av planter består av hvete, mais og ris. Når begynner bonden å tilby brennesle på sitt lokale - bondens marked? Det er ikke tull. Brennesle er antagelig en av verdens sunneste og allsidige urter. Der er over 30 000 spiselige planter og da regner jeg med at alle i havet og i regnskogen ikke er talt og så står halvparten av de plantene vi spiser av hvete, mais og ris. En av de aller sunneste plantene kan vi plukke gratis i vår natur. Alle har hørt at blåbær er svært sunt og rik på antioksidaneter, men unge eksemplarer av brennesle kan konkurrere med blåbær som kilde til antioksidanter. Mange skyr dette ugresset som pesten. I det minste, om du ikke vil ha den i hagen, kan du bruke den som gjødsel. Du får gratis kvalitetsgjødsel av brennesle.
Gjødselvann kan lages av næringsrike planter som løser seg lett opp i vann. Brennesle og valurt egner seg godt. Disse plantene er flerårige og kan vokse på samme sted i mange år. Valurt har dype, kraftige røtter som kan hente opp næring - spesielt kalium som planten er rik på - fra dypere lag. Gjødselvannet lages ved å la plantene gjære i vann i minst 14 dager. Det bør røres i oppløsningen en gang hver dag for å tilføre oksygen. Gjødselvannet bør tynnes ut før bruk. Uttynningsforholdet varierer etter plantevekst og utviklingsstadium. Til småplanter har en uttynning på 1:10 vist seg å ha den beste effekten på rotutvikling. Gjødselvann laget av planter har vist seg å ha positive effekter i tillegg til effekten av næringsstoffene i selve gjødselvannet. Et økt nitrogenopptak i planten kan like mye skyldes at gjødselvannet stimulerer omdanning av nitrogen i jord og gjør dette tilgjengelig for planten. Brenneslevann inneholder blant annet store mengder bakterier som medvirker til nedbryting av organisk materiale i jorda. Det inneholder også veksthormonet auxin som kan medvirke til bedre plantevekst.Enda bedre gjødsel får man om man heller vannet du har sløyd fisken i og graver innvollene av fisk godt ned i bedet, gjerne under aviser slik at katter, hunder og andre dyr ikke graver dem opp. Dekker du med brennesler, vil dyr sky bedet ditt til brenneslen har tørket inn og sluttet å svi. Det aller beste kan være å blande to deler naturgjødsel og en del kunstgjødsel som også gjør at dyr skyr bedet ditt. Hvorfor skal du fylle søppeldunken med fiskeavfall og ugress når noe av det kan brukes i den beste gjødselblandingen du kan lage? En amerikaner på YouTube lærte meg også å grave ned eggeskall. De fleste, men ikke alle planter trenger kalk. Kalk for eksempel jorden i god tid før du sår Newzealandsk spinat og sikkert annen spinat. Les omhyggelig det som står på frøfrøposen om du sår fra frø. Av de mange plantene jeg sådde i 2015 er spinaten den eneste som ikke har spiret. I valget mellom ugjødslet kvalitetsjord og gjødslet jord av dårligere kvalitet valgte jeg det første. De fleste plantene spirte lett i jorden om den ikke var gjødslet, men altså ikke den Newzealndske spinaten. Straks plantene begynner å vokse, vanner jeg dem ved å fylle 1 til 2 teskjeer fullgjødsel B i 1 1/2 liter vann. Når faren for nattefrost er over, kan jeg sette plantene ut i plantekassen gjødslet med en blanding av natur og kunstgjødsel. Som økonom vet jeg at optimal gjødsling er viktig. Man kan tilsette så mye på et jordstykke av produksjonsfaktorene arbeid og gjødsel at plantene drepes (tråkkes eller vannes og gjødsles i hjel).
Jeg brukte kanskje en tredjedel av brenneslen i den ene av de to posene den kvelden. Neste dag ville jeg rense, forvelle og fryse resten. I godt dagslys og med brillene på, fant jeg en liten uanselig plante med ørsmå blå blomster blant brenneneslene jeg hadde plukket. Bladene var nesten identisk like, men planten manglet brennhår og den hadde som sagt bittesmå blå blomster. Fra det jeg vet om giftig sopp, vet jeg at en liten bit av de giftigste soppene er nok til å ta livet av deg eller gi deg varig men. Antagelig er ikke planten dødelig giftig, men jeg var interessert i å finne litt mer ut om planten og foretok bildesøk på nettet av "bilder av giftige planter i Norge" uten at jeg kunne finne den på noen av bildene. Ja jeg kjenne selsnepe (som det ikke finnes motgift mot), revebjelle, gullregn, barlind, etc. og den lille uanseelige planten fant jeg ikke på den listen. Til slutt la jeg den til side til den vel tørker inn til det ugjenkjennelige. Men dette viser en ting. Selv om du gjør en grundig sorterings og rensingsjobb på plukkstedet, trenger den ikke være god nok i dårlig lys eller når du er sliten etter en lang tur. Brennesle er sikkert en av de sikreste plantene du kan begynne å spise, da det bare er å bruke juristmetoden. Ser den ut som en brennesle, lukter den som en brennesle og brenner den, da er det en brennesle eller stornesle som den også kalles. Er det så enkelt? Nei det er det ikke. Unge eksemplarer av brennesle eller stornesle har en spiselig dobbeltgjenger smånesle som svir kraftigst med samme anvendelsesområder som stornesle. Den er dermed som dauvneslen omtalt ovenfor en spiselig dobbeltgjenger.
Bioforsk har på sine nettsteder en artikkel av en annen plante som kan invadere våre hager, skvallerkål. De fleste anser skvallerkål som et ugress det er nesten umulig å bli kvitt om man først har fått den i hagen. Spis den opp sier noen. Er det så enkelt at man ukritisk skal spise den opp? Igjen er det det med dobbeltgjengere, særlig gifitge. Jeg begynte med å plukke gallerørsopp i indre Østfold i den tro at det var unge eksemplearer av steinsopp, kanskje Europas beste matsopp. Da jeg kom hjem leste jeg alt jeg kunne om rørsopper og fant fort ut at dette ikke var steinsopp, men den uspiselige gallerørsoppen hvor et eksemplar er nok til å ødelegge hele soppmåltidet. Med andre ord, blander du en gallerørsopp i en blanding steinsopp er maten uspiselig, men ikke giftig, så du vil helst unngå såvel gifitge som uspiselige planter. I tillegg må du vite en plantes anvendelsesområde. Brenneslen brenner ikke etter koking, tørking og forvelling. Da er den minst like sunn som spinaten som skipperen var så glad i og etter min mening er den mye bedre og mer smakfull. Sandmorkel er en dødelig giftig sopp uten forvelling. Etter at den er kokt og vannet helt ut, er den en god matsopp. Jeg spiser ikke sandmorkel, men jeg spiser brennesle.
Jeg har plukket sopp i minst 35 år så der vet jeg en del og jeg har endog fått tilsendt vitenskapelige artikler om giftige sopper fra Universitetet i Oslo. Når det gjelder planter, er jeg amatør. Man regner med 6 sikre sopper, kantarell, piggsopp, matblekksopp, matriske og skrubbsopp (som ikke er så sikker lenger da den kan være svakt giftig om den ikke tilberedes riktig). Brennesle vil jeg karakterisere som kantarell. Nesten alle som ferdes jevnlig i norsk natur kjenner kantarell og brennesle. De fleste unger har stiftet bekjentskap med brennesle og de vet hvordan den ser ut og ikke minst føles. Det forundrer meg ikke om den vosker under trær i noen barnehager. Min yngste datter har ihvertfall fått servert brenneslesuppe i barnehagen som hun likte svært godt. Skvallerkål
Kan forveksles med: Andre skjermplanter, som blant annet hundekjeks.kan man lese på Bioforsk sin side. Men siden den kan forveksles med hundekjeks, kan den vel også forveksles med de samme plantene hundekjeks kan forveksles med.
Hundekjeks må ikke forveksles med giftige skjermplanter!Giftkjeks går også under navnet skarntyde og på Helsedirektoratets egne sider kan man lese:Hvis man skal anvende viltvoksende arter innen skjermplantefamilien til mat eller medisin, er det viktig at man er helt sikker på artsbestemmelsen. Innen denne plantefamilien finnes det nemlig noen arter som er giftige. Hundekjeks er for eksempel temmelig lik de to svært giftige artene giftkjeks (Conium maculatum) og hundepersille (Aethusa cynapium). Selv om disse to er temmelig sjeldne som viltvoksende planter i Norge, må man være 100 % sikker på at man ikke plukker noen av disse i den tro at det er hundekjeks eller andre spiselige skjermplanter, da det kan få fatale følger.
Nå vokser nok disse plantene på svært ulike steder og skvallerkål har blad som skiller seg så mye fra hundekjeks, giftkjeks og selsnepe at det kanskje ikke bør være mulig å ta feil. Selv om det hevdes at hjørnene av hagen min er full av skvallerkål, der den typisk vokser i halvskyggen under frukttrær, er jeg nettopp begynt med å spise planter fra naturen og da får skvallerkålen vokse i fred foreløpig. Der finnes svært god fluesopp som jeg heller ikke spiser.Vær oppmerksom på at hundekjeks er i slekt med og ligner på noen av de giftigste plantene i norsk natur.
For noen er ambronite fremtidens måltid. Produktet lanseres av finnene som har laget det som verdens første drikkbare måltid som tilfredsstiller de daglige ernæringsanbefalingene. Og det kan tilberedes på 2 minutter ved å tilsette vann, juice eller frukt. Vi ser opplagte anvendelser for mennesker
Det som gjør produktet spesielt, er at ambronite inneholder alt det kroppen trenger av ernæringsstoffer fra et balansert måltid pluss noe til.
Produktet kan kjøpes fra firmaets hjemmeside lenket til i begynnelsen av denne korte artiklen.
Det var vårt korte budskap denne gang. Det er lørdag, rødvinen er åpnet, og to fasaner som er surret i stekepanne står og småputrer i en større gryte sammen med gulrøtter, erter, matrisker, kremfløte, krydder etc. Om to timer er den retten som jeg foretrekker akkurat nå ferdig. Dersom jeg hadde ligget i telt i Femundsmarka eller ute på en holme i havgapet, er det ikke sikkert at jeg hadde hatt utstyret til å tilberede fasanene på en god måte. Da kunne ambronite vært godt nok og som kjent er godt nok noen ganger best, men man får nok ikke en stjerne i Michelin Guiden med den filosofien.
Overskriften er sitert fra hu mor (ja mi mor altså). Hun hadde noen gode slagord for å få oss barna til å spise maten hun lagde. Jeg kommer fra "sildabyen" så sild vet jeg mye om og som kokke lagde min mor utallige retter sild. Hennes sildekaker var glimrende. Heldigvis elsker jeg fisk og sild er en av mine favoritter.
Forleden var jeg på Harry handletur i Sverige hvor en kvinne presenterte Västerbottenost. Aldri har jeg fått et bedre foredrag om et produkt på et kjøpesenter. Jeg vil kalle det profesjonell presentasjon av denne osten som noen mener er Sveriges beste. Jeg fikk også et lite hefte av henne om oppskrifter der Västerbottenost er ingrediens, blant annet en om Rostad strömming med primörsallad toppad med Västerbottensost. Og denne artiklen skal dreie seg om sild eller strömming. Hvorfor kalles den strømming og ikke sill? På nettet finner man det meste om man leter godt nok:
Atlantisk sild eller bare sild er en undergruppe av Clupeidae familien. Østersjøen er jo en gren av Atlanterhavet, så Østersjøsild er en lokal variant som det fanges mye av i Finland og Sverige. I Sverige bruker man ordet sill og strömming
Sill och strömming är samma art. Det som avgör vad fisken kallas är var den fiskas. Fångas den norr om Kristianopel i nordöstra Blekinge kallas den strömming. Fångas den längre söderut och på västkusten kallas den sill. Regeln är att ju lägre salthalt desto mindre blir fisken. Strömmingen är oftast mindre och magrare än sillen. Fisken är relativt liten och silverglänsande med slank kropp. Sillen kan väga upp till 1 kg och bli 49 cm lång.
I butikkhyllen hadde jeg funnet en boks stekt inlagd strömming. Når jeg handler i Danmark pleier jeg alltid å kjøpe stekt innlagt dansk sild. Jeg elsker denne fisken i den sursøte laken med en kald øl og dill til. Er stekt inlagd strömming det samme som stekt inlagt sild og har det noe med surströmming og gjøre? Surströmming har jeg smakt en gang og den likte jeg ikke, sikkert fordi jeg som amatørkokk ikke kan tilberede den riktig. Når svenskene har et eget surströmmingsakademi er det nok mye jeg ikke vet om denne retten. Jeg gikk bort til kvinnen som presenterte Västerbottenosten og spurte henne hvilken sild det var? Det er stekt innlagt sild og har ingen ting med surströmming å gjøre svarte hun. Den smakte som dansk innlagt sild og jeg skal kjøpe flere bokser neste gang jeg er i Sverige.
Jeg liker det meste, men surströmming likte jeg som nevnt ikke den gangen jeg prøvde det. Når Reuters skriver om surströmming "The dish of fermented herring, rivals South East Asia’s durian fruit, Iceland’s buried shark or Norway’s ”lutefisk” as one of the world’s most objectionable delicacies", er det kanskje noe jeg har gått glipp av. Den sammenlignes med norsk lutefisk som er en delikatesse om den tilberedes riktig. Nettstedet weird-food.com som ikke lenger eksisterer skrev - Surströmming: Your Fish List is totally incomplete without the foulest smelling food you can ever imagine.
Det vil si at jeg ikke har tilberedt retten riktig. Den gang jeg smakte den, tilberedte jeg den med løk og rømme og det var ikke godt. Siden det vel er den eneste fiskeretten jeg ikke har likt, bestemte jeg meg for å gi den en ny sjanse om jeg fikk den tilberedt av en som vet hvordan den skal tilberedes. Det svenske nettstedet svenskfisk.se skrev i en artikke i 2009 som ikke lenger finnes på nettet:
Surströmming har fått sitt namn av syrad strömming helt enkelt. Ett mjölksyraenzym i ryggraden blir verksamt om de rätta betingelserna; salt och temperatur är gynnsamma. Fisken börjar jäsa, mjölksyra och olika aminosyror uppkommer. Syrorna har en antibiotisk effekt.Det høres ikke så appetittelig ut akkurat, men det gjør heller ikke rakørret, lutefisk eller gravlaks, særlig rakørret når man får høre hvordan den tilberedes. Siden jeg ikke har kommet over en presentasjon av retten i Sverige bestemte jeg meg for å lete etter oppskrifter på nettet. Noe av det første jeg fant var denne korte artiklen om hvilket øl som passer best til surströmming. At Wisby Weisse ble kåret til "Det Ultimata Svenska Surströmmingsölet" trenger ikke være uten betydning. Så jeg får prøve å få fatt i det. Hva er så den ultimate oppskriften på surströmming?
Surströmming är för finsmakare, det är inte alla som uppskattar denna svenska delikatess. För entusiaster är en surströmmingsskiva förstås ett måste! Frossa i klämmor och andra goda recept på surströmming. Här hittar du också recept på tillbehör som passar till surströmmingsskivan.Leste jeg riktig? Svensk delikatesse? Tunnbrödsrulle med surströmming. Slike oppskrifer har en tendens til å forsvinne fra nettet, så ica.se om dere finner denne artiklen håper jeg at dere har forståelse for at jeg gengir oppskriften i sin helhet.
Ingredienser til 4 porsjoner - 1/2 krispigt äpple - 1/2 rödlök - 1 dl crème fraiche - salt - peppar - färsk dill - rumsvarmt extrasaltat smör - 4 - 5 kokta mandelpotatisar - 4 runda mjuka tunnbröd samt 2 - 3 surströmming (fileér).
Så här gör du
Allt är bra bara jag slipper äppletEr det noen svenske ord du lurer på, kan man oversette dem eller helt teksten med en oversettelses tjeneste. Så jeg skal gi surströmming en ny sjanse å prøve den med Wisby Weisse ølet om jeg får fatt i det. Søker du på nettet finner du flere oppskrifter på surströmming, bland annet denne fra NrK
Ikke rart at det er forbudt å ta bokser med surströmming på fly, da de kan eksplodere. Du finner også oppskrifter omEn boks surströmming punkteres med en boksåpner nede i en bøtte vann i den frie natur. I det hele tatt bør man bare omgås surströmming utendørs.
Husk beskyttelsesdrakt, gummihansker og briller. Når den verste spruten og boblene er overstått nede i bøtten kan boksen åpnes helt, så man kan nyte aromaen.
De små fiskene renses og utbenes og spises på svensk tyntbrød med kokte poteter (mandelpotatis) og hakket rå løk. Rømme eller creme fraiche serveres ved siden av. Og rikelig med snaps!
Er sunne leveregler generelle? Nei, det trenger de ikke være. Det som er sundt for meg trenger ikke være sundt for deg. Mange har hørt uttrrykket:
An apple a day keep the doctor away.Et eple inneholder mange stoffer som er bra for kroppen. Men så er det det med sukker da. Vi er ingen lavkarbohysterikere, men om man gumler epler og får i seg mye annen mat med sukker i trenger ikke det være bra for helsen. Min lege fortalte meg at jeg kan like gjerne ta en paprika til dagen som et eple. Siden legen sier det, velger jeg å tro på henne. Andre anbefaler en tomat om dagen. Men tomater er ikke bra for personer med nyrestein. Personer med nyrestein bør unngå oksalsyre som finnes i sjokolade, spinat, persille, rabarbra, noen druer, tomater, aubergine, rødbeter, selleri, sommer squash, søtpoteter, mandler og sesamfrø. Bær med mye oksalsyre er blåbær, bjørnebær og jordbær. Mange juicer øker risikoen for å produsere nyrestein, inkludert eplejuice og tranebærjuice. Såkalte kombinasjonseffekter (cocktaileffekter) som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr sier at en kombinasjon av sunne matvarer som inneholder samme stoffer eller en gitt kombinasjon av stoffer, kan bli usundt om jeg har forstått dette riktig. Spør en lege om du er usikker.
Sitronsaft er gunstig siden den forsurer urinen. Grønnsaker, juice fra grønne grønnsaker, gulrøtter og vannmelon er bra som nyre rensemiddel. Å drikke vann er spesielt nyttig. Drikk et glass vann hver våken time, men selvsagt ikke så ofte at man drukner eller skyller ut alle næringsstoffene i magen. Så konklusjonen er som alltid, kjenn din kropp og helse og spør din lege hva som er bra for deg.
Hva så med paprika? Er paprika virkelig sunt? Ut fra det søket kan jeg konkludere med at min lege har rett og jeg finner raskt at paprika inneholder tre ganger så mye C-vitamin som appelsiner! Dersom du vil kvalitetssikre dette utsagnet ytterligere, kan du prøve med mer avanserte søk.
Mennesket lever ikke av brød alene og leve av brød alene ville vært usundt, da korn inneholder trege karbohydrater. Av jord er du kommet og til jord skal du bli. De kjemiske stoffene som du finner i menneskekorppen finner du også i naturen. Skal man slanke seg, må man forbrenne mer enn man tar inn. Det kan gjøres på flere måter, man kan spise mindre og trene mer eller man kan endre kostholdet slik at man ikke så lett legger på seg.
Det er første mai 2014, solen skinner fra en knallblå himmel og morelltrærne utenfor er står i full blomst. Bjørkens museører er for lengst store som katteører. April her i Østfold har hatt flere sommerdager med temperaturer over 20 grader. Klokken 8 stod jeg opp og satte meg utenfor i det nydelige været. Til sus fra de høye furutrærne nøt jeg min frokost som bestod av 2 paranøtter, 2 kopper kaffe, 5 ruter mørk sjokolade og en tallerken med tørket frukt, bær, mandel og kanel blandet i lett sukret yoghurt. Jeg er ingen lav karbo hysteriker, men vet at høyt bloduskkerinnhold ikke er bra for meg som går på blodtrykksmedisin. Høyt blodtrykk kan føre til slag og hjerteinfarkt har jeg hørt. Ja, for det er vel det man hører av folk flest, ser på Tv, leser om i aviser, blader, bøker og på internet som betyr noe? Derfor prøver jeg å begrense innholdet av sukker som det jo også finnes mye av i frukt som druer og bananer. Men bananer og druer spiser jeg, men med måte.
Tidligere i uken bestod min frokost av de to paranøttene, men tallerkenen ovenfor var erstattet med 4 til 5 små desserttomater. Desserttomater er gode og de kan også blandes med andre grønnsaker og frukt i mixeren. Jeg drikker av og til en slik smoothie blandet med et melkeprodukt, ofte yoghurt. Yoghurt er forresten det første jeg spiser når jeg kommer til et land i Syden, for å få en del av landets bakteriefloria i meg i kostholdet. Altfor mye sukker er altså ikke bra, så natuerell yoghurt blir søtt nok om man har i søt frukt i blandingen.
På et annet sted i dette nettverket har vi hevdet at de som lever lengst er pescetarianere. Noen vil hevde at det har vi vitenskapelig belegg for og det er riktig. Vi bygger bare på rykter, men de ryktene kan ikke være så helt inni granskauen der det nesten bare finne elg, storfugl og sopp. Alle som snakker om mat og helse er enige om at grønnsaker, bær, frukt of fisk er bra for helsa. Men det som er bra for meg trenger jo ikke være bra for deg. Min personlige lege som har satt meg på blodtrykksmedisin, 80 mg Valsartan Actavis om dagen, sier at av hennes klienter er jeg den med det laveste nivået på det dårlige kolosterolet, under 4. Grunnen kan være at jeg tidlig ble bevisst på sammenhengen mellom visse typer fett og kolosterolnivå. Jeg kuttet ut helmelk og gikk over til skummet og i dag ekstra lett melk. Jeg snluttet med smør på maten. Det savner jeg ikke.
Pescetarianer, vegetarianer, veganer og det aller nyeste mat ordet, fleksitarianer ble nevnt av legen Gunhild Stordalen på dagsrevyen for noen dager siden. Hun leder an i Norges nye helseelite og har har fått med seg både Jonas Gahr Støre og Ole Robert Reitan på et globalt helseinitiativ for å bekjempe livsstilssykdommer, overvekt og miljøskadelig matproduksjon. Initiativet Eat, er en trippel heliks, med mat, helse og bærekraft samt klimautfordringene. En fleksitarianer kan spise elg, storfugl og annet kjøtt, men vil konsentrere seg om å spise mat lavest nede i næringskjeden. I går var det også et innslag på NrK nyhetene om at økologisk mat ikke er bedre for helsen enn vanlig mat. Mye av dette er selvsagt mote. På nettet flommer det over av matbloggere og matlaging på Tv er blitt big business. Big Business lukter det også Reitan er med på laget. Personlig finner jeg ikke bedre tilbud på frukt å grønt enn i innvandrerbutikker og på Coop Ops som ofte har 40 prosent rabatt på frukt og grønt. Desverre ligger ikke den butikken i mitt nærmiljø, så da blir det å ta sykkelen eller bena fatt for å handle frukt på Ops.
Fleksitarianer-begrepet, er det et tulleord for en helt normal kjøtteter? spør Gry Hammer på sin blogg. En veganer tar avstand fra all animalsk føde og spiser ren plantekost. En fleksitarianer velger å spise mest vegetarisk kost, men med mindre mengder kjøtt. Dette kjøttet er for de fleste fleksitarianere ikke vanlig konvensjonelt kjøtt, men kjøtt produsert der hensyn til både bærekraftig utvikling og dyrevelferd er i høysetet.
Fleksitarismen er en relativt ny trend som for alvor ble kjent i 2008 da boken The Flexitarian Diet ble utgitt, selv om bevegelsen er mye eldre. I 2003 ble flexitarian kåret til årets viktigste ord av the American Dialect Society. Det er enbevegelse som er blitt fyldig dekket av både CNN og Newsweek og spådd av internasjonal trendforskning til å være en trend som er kommet for å bli og i tillegg vokse seg sterk.
En fleksetarianer vil nok ikke være enig i at ordet henspeiler til variasjon. Om "felkse" i ordet henspeiler til fleksibilitet, er sikkert det mer presiet. En felksetarianer varierer kostholdet, men på en sepsiell måte. Fleksetarianer dietten går i korthet ut på at man for det meste spiser som vegetarianere eller kan hende mer presist som veganere, men kan unne seg et kjøttmåltid i ny og ne. Fanatisemer er som kjent sjeldent sunt, og når en lege og en tidligere helseminister kaster seg på fleksetarianer trenden skal man heve øyenbrynene.
Nettet florerer som kjent av matoppskrifter, menyer og påstander som sunn og usunn mat. Ta det du leser med en ikke altfor stor klype maldon havsalt. Dersom det øker blodtrykket ditt, så er ikke jeg lege og kan anbefale at du senker det med en eller annen frukt juice. Leger vet mer om kroppen vår enn andre. Personlig synes jeg at man skal lytte til Helsedirektoratets ernæringsanbefalinger.
Denne korte artiklen jobbet jeg med helt til 11.30, så nå er den en rask lunsj med en neve valnøtter, en eller to kopper kaffe og et glass granat-elple juice fra Kypros. Livet er herlig, fruktrærnes står i full blomst, lerka jubler og bokfinken synger. Nordisk sommer første mai er ikke verst. Kaffen står klar på bordet utenfor
Du kan reklamere på denne side med ulike former for annonser, artikler, bannere etc. Vi foretrekker kontraktsreklame, dvs. reklame for minimum et par måneder og helst et år. Les mer om reklamemulighetene på vår internasjonale site. Ønsker du å skrive en artikkel der du reklamerer for din virksomhet, er det også milig. Du kan reklamere med bilder eller endog en video. Merkevarebygging er viktig. Derfor kan også logo eller merkevare reklamering være svært effektivt. Vi har også et stort internasjonalt nettverk av siter der du kan treffe et marked utenfor Norge. Merk at siten er responsiv eller plattform nøytral. Det innebærer at reklamen også vises på mobiltelefon, nettbrett, bærbar datamaskin og din Tv skjerm om den kobles til en datamaskin. I 2014 er det svært viktig, da opptil 60 prosent bruker en mobiltelefon eller et nettbrett når de surfer på nettet. Du leverer videoen, bildene, banneret, logoen eller teksten og vi ordner resten.